Terje Kollbotn (R) var åleine om å ynskja å ta imot 100 flyktningar.

– Bør strekkja oss lenger

Ullensvang aksepterer truleg å auka mottaket av flyktningar i år frå 50 til 80. Terje Kollbotn (R) vil helst gå endå lenger.

Publisert

Auken i det såkalla busetjingsmålet, som vert drøfta av kommunestyret 7. september, gjev personar med kollektiv beskytting høve til familiesameining.

Styresmaktene har tidlegare bede kommunen ta imot 170 flyktningar i år, men kommunestyret gjekk ikkje med på det. Formannskapet, som drøfta saka 31. august, ynskjer no å gå med på å auka det tidlegare vedtekne målet for 2023 frå 50 til 80.

Terje Kollbotn (R) meiner kommunen bør strekkja seg endå lenger, nærare bestemt til 100. Kollbotn meiner kommunen bør ta del i den nasjonale dugnaden for å oppfylla nasjonale mål, mellom anna å tenkja nytt og utradisjonelt. Ingen andre støtta framlegget hans.

Ikkje berginga

Andre parti meiner såleis at 80 held i år. Erlend Nævdal Bolstad (H) sa at kommunen kan seia seg nøgd med måten han har stilt opp for flyktningane på, men at kommunen ikkje bør ta på seg meir enn det han kan makta når ein skal ta imot folk på skikkeleg vis. Ordførar Roald Aga Haug (Ap) meiner kapasitetstaket er nådd, men trur samstundes at flyktningane kan koma godt med i Ullensvang om ein berre får dei til å verta buande der.

Rådmann Ole-Jørgen Jondahl minte om at det vert stilt strenge krav for å få jobb i det offentlege Noreg, og at desse reglane kanskje burde ha vore vurderte på nytt av styresmaktene. Han åtvara mot å tru at ukrainarar skal vera løysinga på rekrutteringsvanskane.

– Me er litt bundne av regelverket på mange fagfelt, sa Jondahl.

Mellom andre Lajla-Margrethe Lindskog-Lund (Sp) etterlyste informasjon om det er trong for meir ressursar for å ta imot flyktningane. Verksemdleiar for inkludering, Ingvild Sperrevik, påpeika at tenestene har fått uttala seg om auken. Tilbakemeldingane varierer noko, men konklusjonen er altså at 80 er eit akseptabelt mottak i år. Ho opplyser at kommunen no inngår få nye avtalar om leige av hus, men freistar utnytta dei ein har tilgang til frå før.

Slit med transport

Økonomisk skal i teorien inntektene dekkje utgiftene med mottak av flyktningar. Pengane vert sette i eit fond. Reknestykka er kompliserte, sa kommunalsjef for kultur, samfunn og næring, Kristian Bondhus-Jensen. Rådmann Jondahl opplyste at den største utfordringa ikkje er kronene, men å få tak i tilsette i tenestene.

Bondhus-Jensen opplyste at transport har vore ei generell utfordring, særleg for flyktningar i Jondal som får undervising i Odda. I sommar var det ikkje kollektivtransport som passa, ettersom skulebussane ikkje gjekk.

– Det har me utfordra fylket på. Me er avhengige av god logistikk for å busetja i heile kommunen, sa han.

Så langt i år er 62 flyktningar tekne imot som fylgje av familiesameining, og fleire er venta. I fjor vart 208 flyktningar busette i heile kommunen, minus Røldal. Om lag 20 av dei som har kome i fjor og i år, har reist tilbake.

Laga med Labrador CMS