– Elevane likte å bidra med noko fysisk for å leggja til rette for fisken, seier Sindre Helgheim.

Bar grus for å hjelpa fisken

5. trinn ved Norheimsund skule fekk leggja til rette for fisk i Sandvenbekken. Elevane grov, spadde og bar gytegrus i bøttevis.

Publisert

Ifølgje kontaktlærar Sindre Helgheim er det positivt å reisa på ekskursjon med klassen.

– Elevane fekk ein ny læringsarena, og det såg ut til at dei kosa seg, seier han.

Dagen vart arrangert av Hardanger fartøyvernsenter. Undervisningsopplegget «Livet i bekken» skal læra skuleelevar meir om fisk og vegetasjon i og rundt vatnet.

– Born som får utforska naturen, er ofte meir engasjerte i læringsprosessen, seier Svanhild Nesbø.

– Me vonar elevane vil forstå kvifor det er viktig å verna om naturressursar og naturlege habitat, fortel formidlingspedagog Svanhild Nesbø ved fartøyvernsenteret.

Ho tok, saman med Arild Alvsåker frå Hardangerfjord Villfisklag, imot femteklassingane måndag 17. juni.

Overivrig bygging

Fyrst fekk elevane sjå ein kort film om korleis fisken gyter og kvifor det er viktig med gode gyteforhold. Etterpå fortalde Alvsåker om kva dyr og insekt som lever i og ved Sandvenbekken. Så var det tid for fysisk arbeid. Gytegrus frå Steinsdalselva skulle fraktast frå eit lasteplan og ned i bekken.

– Nokre vart så ivrige at dei bygde ei heil demning i bekken, fortel Nesbø.

Alvsåker lét dei styra på. Men før elevane fekk gå, måtte han forklara at ei slik demning hindrar fisken i å koma opp i bekken for å gyta. Elevane forstod teikninga, reiv byggverket og gjekk nøgde tilbake til skulen. Nesbø tykte det var fint å sjå korleis elevane samarbeidde.

Det ligg spor etter demninga i bekken. Elevane reiv nok til å laga ein passasje for fisken.

– Dei hadde ein god køkultur, var flinke til å dela og jobba saman om eit felles prosjekt, fortel ho.

Viktig lærdom

Nesbø fortel at det var kjekt å ha skuleelevane på besøk. Ho vonar at dei hugsar på dyrelivet neste gong dei ser ein bekk.

– Elevane var nysgjerrige, kreative og tolmodige. Dei stilte spørsmål og lytta til det som vart sagt, seier Nesbø.

Ifølgje Alvsåker er det viktig å læra opp den yngre generasjonen.

– Betre forståing for naturen skapar truleg større interesse for å ta vare på han, seier Alvsåker.

Fisken kjem opp i bekken og gyter om hausten. Egga vert liggjande i gropene med gytegrus gjennom vinteren, før dei vert klekte til yngel på våren.

Han fortel at Sandvenbekken i utgangspunktet verka livlaus. Elfiske vart nytta for å sjå om det stemte. Då sender ein ut elektrisk straum gjennom vatnet for å bedøva fisken. Dermed kjem han fram frå gøymestaden. På denne måten oppdaga ein at det finst både flyndre, sjøaure og stingsild i Sandvenbekken.

– Bekken er liten og vert nok aldri ein skikkeleg fiskarbekk, men det er bra at fartøyvernsenteret tek tak, seier Alvsåker.

Han meiner at staden er eit fint landskapselement som gjev gode moglegheiter for læring. Fisken kjem tilbake kvart år for å leggja rogn. Vegetasjonen rundt bekken gjev skugge og husrom for fuglar og insekt. Insekta vert mat for fisken.

– Alle er avhengige av kvarandre, og heile syklusen er viktig, seier Alvsåker.

Får betre levekår

– Bekken hadde låg miljøstandard og trong oppgradering for å gje betre levekår for fisken, seier Nesbø.

Målet er at både fisk, fuglar og insekt trivst i og rundt bekken og har gode vekst- og levekår.

Fartøyvernsenteret nyt godt av rettleiing frå Sven-Helge Pedersen, som er leiar i Hardangerfjord Villfisklag. Nokre av tiltaka er å byta ut finmassar og sand med steinar og naturlege elvemassar. Ein skal ta vare på dei eksisterande trea langs bekken, i tillegg til å planta nye. Planen er å få på plass ein slags konstruksjon over bekken, så ein lett kan sjå ned i vatnet.

Utbetringa av Sandvenbekken er ein del av utviklingsprosjektet «Tett på» ved fartøyvernsenteret. Prosjektet handlar mellom anna om å setja opp eit kulturnaust og eit handverkartun. Byggjearbeidet starta i 2023 og er planlagt å vera ferdig i løpet av neste år.

Les også:

Laga med Labrador CMS