Den raude pila til venstre peikar på den aktuelle vegen, som vart privatisert i 2022. Pila til høgre peikar på ein sti som skal gå via denne vegen, og som etter rådmannens syn kan vera ein grunn til å «offentleggjera» vegen igjen.

Att og fram om vegstatus

Ein veg i Kyrhagen som vart privatisert i 2022, kan verta kommunal att.

Publisert Sist oppdatert

Den kring 85 meter lange vegstubben fører til adressene Leitesdalen 60 og 61 i Øystese. Kvam herad har tidlegare avvist innvendingar mot privatiseringa.

No meiner rådmannen derimot at det har kome nye moment som kan gje grunn til å vurdera saka igjen:

• Vegen skal vera nytta som del av ein snarveg mellom bustadområde i Kyrhagen og Skårdalen. Rådmann Anita Hesthamar opplyser at informasjonen ikkje er kontrollert av heradet.

• Det er eit «politisk» ynske om å handsama vegen igjen. Kven ynsket kjem frå, og korleis det er fremja, seier ikkje sakspapira noko om.

Det er spørsmålet

Rådmann Anita Hesthamar har ikkje gjeve ei klar tilråding i saka, men legg fram to alternativ: gjera vegen kommunal att eller ikkje gjera det.

Ein kort blindveg i Leitesdalen kan verta kommunal att, avhengig av korleis politikarane vurderer den offentlege funksjonen til vegen som del av ein sti eller gangveg mellom Kyrhagen og Skårdalen

I 2022 argumenterte rådmannen med at den stutte vegen ikkje hadde andre funksjonar enn som tilkomeveg til to private bustader. Føringa i vegnorma er at vegar på over 150 meter til fleire enn ti hus ikkje skal privatiserast.

I tillegg til dei nemnde argumenta for å gjera vegen kommunal igjen opplyser rådmannen at heile vegen må sikrast med autovern, og at det kan verta dyrt å vedlikehalda vegen for privatpersonar. Vidare dreg ho fram at ein snuplass i enden gjer det mogeleg å driva vegen som kommunal.

Ikkje fritt fram

Ordførar Torgeir Næss (Ap) opplyser til HF at han har bede administrasjonen om eit notat om vegen, men ikkje om ei ny politisk sak. Notatet bad han om etter at han og varaordførar Frode Nygård (Frp) på oppmoding frå oppsitjarar såg nærare på mellom anna denne saka etter det omstridde privatiseringsvedtaket i 2022.

HF har stilt rådmannen spørsmål om kven det politiske ynsket omtala i saka kom frå, og om eit politisk fleirtal står bak det. Rådmann Anita Hesthamar opplyser at kven som helst av dei folkevalde kan be om å få ei sak opp til ny politisk handsaming, i tråd med det politiske reglementet og kommunelova. I tillegg kan ordføraren fastsetja saklista.

– Den aktuelle saka er ei ferdig saksutgreiing frå administrasjonen. Kan kven som helst i heradsstyret, utan politisk debatt eller vedtak, ut frå det politiske reglementet rett til å få ei ferdig utgreidd sak frå rådmannen lagd fram for heradsstyret?

– Ut frå spørsmålsstillinga trur eg det er greitt å presisera at ordføraren ikkje har bede om, pålagt eller forlangt at rådmannen skulle laga ei politisk sak. Ordføraren har bede rådmannen om tilbakemelding om opplysningane om gangvegen. Det er rådmannen som har sett at her er behov for ei politisk avklaring. Rådmannen har deretter meldt opp saka, og ordføraren har godkjent at saka kjem på saklista, skriv Hesthamar.

Ho vedgår at enkeltrepresentantar ikkje kan påleggja rådmannen å greia ut ei sak.

– Også privatiseringa av andre vegar har ført til protestar. Kvifor er ikkje nokon av dei andre sakene tekne opp til ny handsaming?

– Det stemmer at det har vore dialog om privatisering av andre vegar, men administrasjonen har så langt ikkje fått opplysingar som gjer at rådmannen har revurdert desse, skriv Hesthamar.

Laga med Labrador CMS