– Trass i at dei digitale inntektene auka, vog det ikkje opp for fallet i dei papirrelaterte inntektene. Her ser vi eit tilbakefall frå 2018, da dei digitale inntektene til avisene auka meir enn inntektsfallet på papir, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix / NPK

Lokalavisene heng etter i digitaliseringa

Norske aviser hadde eit samla driftsresultat på 644 millionar kroner i 2019 - knappe 22 prosent lågare enn i 2018, ifølgje ein fersk rapport frå Medietilsynet. Lokalavisene heng etter med digitaliseringa og no må noko gjerast, meiner tilsynet.

Publisert Sist oppdatert

– Det er for så vidt ikkje så mykje overraskande i rapporten. Det er i grunnen ein trend lik den vi har sett lenge, seier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA til Nynorsk pressekontor.

Dei samla inntektene til norske aviser gjekk noko ned i 2019, og samtidig var kostnadene høgare enn året før. Det gav svakare lønsemd. Dei samla driftsinntektene til avisene gjekk ned med 73 millionar kroner, eller 0,6 prosent, i 2019. Kombinert med ein svak auke i driftskostnadene, førte det til at driftsresultatet blei knappe 22 prosent lågare enn i 2018. Samla driftsresultat for avisene var på 644 millionar kroner i 2019.

Digital inntektsauke

Dei digitale inntektene til avisene auka med 273 millionar kroner, eller 9 prosent i 2019. Trass i det blei ikkje inntektsfallet knytt til papirutgåvene kompensert fullt ut. Papirinntektene gjekk ned med 346 millionar kroner, eller 4,1 prosent.

– Trass i at dei digitale inntektene auka, vog det ikkje opp for fallet i dei papirrelaterte inntektene. Her ser vi eit tilbakefall frå 2018, da dei digitale inntektene til avisene auka meir enn inntektsfallet på papir, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i ei pressemelding.

– Det er tydeleg at vi ikkje får tilbake papirinntektene våre gjennom digitale løysingar. Det er noko vi har sagt heile vegen, seier Bruvik i LLA.

Digitale problem i småavisene

Medietilsynet peikar òg på at større aviser har komme lenger med digitaliseringa enn mindre aviser.

– Rapporten viser at aviser med stort opplag og høge inntekter har komme lengst med digitaliseringa. Aviser som får produksjonstilskot er i mindre grad digitaliserte. Dette er i hovudsak små aviser med avgrensa ressursar, noko som kan vere ei av forklaringane på at dei ligg bak i utviklinga, seier Velsand som meiner aviser som ligg etter med digitaliseringa må ta grep.

– Dette viser at det er riktig og viktig å prioritere dei minste avisene i samanheng med pressestøtte. Samstundes ser vi at korona har vore med å forsterke den negative trenden og gjort det vanskelegare for dei minste. Eg er samd med Velsand i at det hastar med å gjere noko, seier Tomas Bruvik.

Negativ spiral

Bruvik peikar på at det til sjuande og sist handlar om økonomi.

– For mange er det økonomisk spørsmål. Dess dårlegare økonomien er dess vanskelegare er det å kjøpe dei beste løysingane. Når ein ikkje har god økonomi får ein heller ikkje råd til dei gode løysingane som gjer ting enklare, seier generalsekretæren.

– Det blir fort ein negativ spiral, avsluttar han.

(©NPK)

Generalsekretær Tomas Bruvik i Landslaget for lokalaviser er ikkje overraska over det som kjem fram i den ferske rapporten frå Medietilsynet. Foto: Beate Haugtrø / NPK
Dei samla inntektene til norske aviser gjekk noko ned i 2019, og samtidig var kostnadene høgare enn året før. Det gav svakare lønsemd. Dei samla driftsinntektene til avisene gjekk ned med 73 millionar kroner, eller 0,6 prosent, i 2019. Kombinert med ein svak auke i driftskostnadene, førte det til at driftsresultatet blei knappe 22 prosent lågare enn i 2018. Samla driftsresultat for avisene var på 644 millionar kroner i 2019. Foto: Berit Roald / NTB scanpix/NPK
Dei digitale inntektene til avisene auka med 273 millionar kroner, eller 9 prosent i 2019. Trass i det blei ikkje inntektsfallet knytt til papirutgåvene kompensert fullt ut. Papirinntektene gjekk ned med 346 millionar kroner, eller 4,1 prosent.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix/ NPK
Laga med Labrador CMS