Sidsel Winther Storaas og Geir Storaas har stifta Destination Herand AS og planlegg å gaida turistar i Herand. Her sit dei utanfor «Jakobstova», der dei har godt utsyn til sentrum.

Forelsking kan verta forretning

Austlendingen Sidsel Winther Storaas kom til Herand fyrste gong i 1998. 25 år seinare vil ho gaida andre til området ho har vorte så glad i.

Publisert

Frå tunet har ekteparet Sidsel og Geir Storaas ypparleg utsikt over både herandsbygda og Hardangerfjorden. Her trivst dei – og den trivnaden ynskjer dei å dela med fleire.

Det er bakgrunnen for at dei prøver seg på med eit tilbod om gaida turar gjennom Destination Herand AS. Nysatsinga går i desse dagar inn i sin fyrste sesong.

Vel 150 år gamalt

Huset Sidsel og Geir sit i den fine maidagen HF møter dei– Jakobstova –, vart reist i 1870–1871 av Jacob Gjertsen Bakke (1829–1895). Han dreiv butikk i det karakteristiske sjøhuset som framleis står eit steinkast frå bustadhuset mot sjøen. Butikken var i drift til for 60–70 år sidan, fortel Geir. I tillegg omfattar eigedomen eit naust.

I dag nyttar paret det vesle huset som fritidsbustad. I tida då besteforeldra til Geir budde der, heldt mellom seks og ti personar til der. Nabohuset, «Kristofferstova», vart den gongen flytta til området for å ha husrom til ei «hushalderske». Det er seinare selt ut av familien.

Sjøhuset som i si tid hyste ein landhandel, vart tømt i fjor. I dag er det eit lite butikkmuseum der butikken låg, og for det meste lagerplass i bygget elles. I seinare år har det vore selt litt bakverk, honning og egg på laurdagar i bygget om sommaren, men det er det slutt på no.

Huset gjekk i arv og vart etter kvart overdrege til Johan, far til Geir. Slik hamna eigedomen etter kvart i hendene til Geir. Det hende då faren døydde i 1979, då han var 23 år gamal.

«Eg har eit hus»

Sidsel kjem frå Nittedal, medan Geir voks opp i Sogn. Dei bur i dag i Lommedalen i Bærum utanfor Oslo. Paret møttest i seinhausten 1997, flytta saman i 1998 og feira bryllaup i Herand i 2001. Han er i dag pensjonist, etter å ha arbeidd i Veritas. Ho driv eige konsulentføretak innan kvalitetsleiing, tilbyr opplæring og kurs og er universitetslektor.

– Me møttest på seinhausten i 1997. Geir sa til meg: «Eg har eit hus i Hardanger.» Eg hadde vore i Hardanger to gonger som jentunge. Eg såg føre meg 70-talshus – og det var det, frå 1870! Fyrste gong eg var her, var i pinsen 1998, seier Sidsel.

Møtet hennar med Herand var godt. Eit av hennar sterkaste minna var den dagen brureparet kom frå vigsla frå Lofthus. Då dei nygifte kom over kanten på Bakke, såg dei at heile bygda flagga for paret.

– Eg kjende meg inkludert og velkomen i bygda. Eg fall pladask. Dette er favorittstaden min og staden der eg «pustar». Eg har sikkert ti tusen bilete av utsikta frå trappa, i allslags vêr, seier Sidsel.

Tok fjella i bruk

Ho tok raskt tur- og fjellområda i Jondal i bruk og gjorde seg nokså lommekjend gjennom turar til dømes til Samlen, Eggjasete og Folgefonna. Etter kvart har ho fått nokre favoritturar, både merkte og umerkte. Familien har vore i Herand i tre til fem veker om sommaren, pluss nokre veker elles i året etter som det har passa. Dei siste åra har paret hatt god tid og vore i Herand nokre veker ekstra om sommaren, då det er langt færre konsulentoppdrag å oppdriva.

– Det har vore frykteleg stille og mange lange og litt keisame dagar, seier ho.

For to år sidan var ei amerikansk veninne som ser mogelegheiter overalt, på vitjing og såg på ymse attraksjonar i Hardanger. Ho var overtydd om at kunnskapen til vertskapet om natur, kultur og historie i området kunne danna grunnlaget for konferansesenter, husvære og møterom – for å nemna noko. Også andre veninnebesøk har lært Sidsel at folk lèt seg fascinera av bygda og regionen.

– Eg synest det er kjekt å ta folk med på tur og er kjend i området, så kvifor ikkje? seier ho.

Inspirert på tur

Familien har late seg inspirera på eigne, gaida turar på kjende reisemål som til dømes Grand Canyon. Det var verdt å betala for, meiner Sidsel. Vona er gjennom skreddarsydde, tilpassa tilbod å kunna nytta lokalkunnskapen om Herand til å gje liknande opplevingar til nokre av dei mange som vitjar Hardanger sommarstid.

Eigedomen som er basen for det nye tilbodet: Jakobstova til venstre, sjøhuset i midten og naustet til høgre.

Ein av turane Sidsel sjølv set aller mest pris på, er den litt «hemmelege» stien Samlen rundt, og denne står på lista over gaida turar ho tilbyr. For dei på Samlaneset som ottast for hus- og hagefreden, forsikrar ho om at det ikkje vil vera snakk om daglege hordar av turistar.

Andre fine, kortare turar går frå Fodnastøl til Viddalsvatnet, frå Bjønndalane til Eggjasete, Vatnasete og Fodnastøl, og opp Hereiane til Haugsvarden. Paret har òg gått lengre turar til dømes til Jonstein og Buførevegen frå Botsvatn til Reisete. Alle er aktuelle som turtilbod for turistar, pluss meir lokale turar i sentrumsområdet.

– Det treng ikkje vera dei store og vanskelege turane, seier Sidsel.

Utstyr og slikt

Ho har bytt til seg fjellsko i ymse storleikar som ho kan låna bort til gjestene, og vonar å få tak i fleire.

– Eg får heller utstyra meg med store mengder Compeed og ullsokkar. Sko er ei god investering i tryggleik for folk, seier ho.

Planen er at det i utgangspunktet er ho som skal gaida turistane. Både Geir og sonen, som har vore mykje i Herand i oppveksten, skal bidra om det trengst og det skulle verta snakk om mange kundar på ein dag.

Sjølv om Jakobstova har overnattingsstad til seks–sju personar, er det førebels ikkje planen å tilby senger. Nokre turar føreset skyss og henting. Skulle omfanget verta stort, kan det verta naudsynt å nytta drosjetenester. Elles har paret tilgang på både båt og kajakkar som kan nyttast.

Alt er bonus

Paret ser på aktiviteten som ei biinntekt og ein hobby, og har ikkje lagt store pengar i satsinga. Dei to har stifta aksjeselskapet, som kan brukast til fleire føremål, kjøpt forsikring og laga brosjyrar, og skal melda seg inn i Ullensvang Reiseliv. Paret vurderer å endra forretningsadresse og søkja om stønad frå næringsfondet til Ullensvang kommune dersom det lèt seg gjera.

Den ferske verksemda har teke kontakt med andre lokale reiselivsaktørar om eventuelt samarbeid. Ei enkel kartlegging tilseier at det ikkje er stor konkurranse i kategorien gaida turar i Hardanger, om ein ser bort frå dei store aktørane. Sidsel har ikkje planar om å hanka inn skigruppene som bur ymse stader i Herand om sommaren, men vonar å kunna bidra til at turistar elles stoppar ein ekstra dag i bygda.

Sidsel W. og Geir Storaas i den vesle stova i «Jakobsstova». På veggen bak dei heng gamle bilete av forfedrane hans og av bygda, pluss sonen Jakob øvst. Huset er gjerne veldig kaldt eller veldig varmt, alt etter temperaturen ute.

– Me har fått udelt positive tilbakemeldingar og mange likes. Mange seier at dette er bra. Då har me kanskje gjort noko rett, seier Sidsel.

Vona er å få profilert tilbodet og bygda mest mogeleg på nett, og å plassera brosjyrar ymse stader i Bergen. Reisande kan i teorien ta buss til Norheimsund, turistbåten til Herand, tilbringa dagen der og sjå på tunet ved Jakobstova og andre attraksjonar i Herand, gå ein tur etter lyst og behov, eta middag på Meieriet og returnera med båten på ettermiddagen.

Skulle det verta inntekter å snakka om som fylgje av den nye «sommarjobben», kan dei til dømes brukast på opprusting av dei gamle bygga i tunet.

– Kjem det folk, er det fint. Kjem det ikkje nokon, har me prøvd. Me gjer ikkje dette for å tena pengar og leva av det. Alt er bonus, seier Sidsel.

Laga med Labrador CMS