– Eg har allereie sett etter hus
Det israelske paret Mira Elia og Avi Kitaro er mellom dei som har vitja turistkontoret ved Steinsdalsfossen i sommar. Sommarvikarane som jobbar der, får spørsmål om alt mogleg, og prøver å hjelpa turistane så godt dei kan.
Elia fortel at planen var å vitja Noreg for eit par år sidan, men turen vart avlyst på grunn av pandemien.
– Me har aldri vore her før. Det var livsdraumen til Avi, fortel Elia.
På 23 dagar har paret vitja både Oslo, Narvik, Lofoten og Bergen i leigebil. Dei tykkjer det er heilt fantastisk å få oppleva den norske naturen. Ifølgje israelarane er både lukta, lufta og drikkevatnet her noko heilt anna enn dei er vane med. På ein god måte, altså. Elia kunne til og med tenka seg å flytta hit.
– Eg har allereie sett etter hus til sals, seier ho og ler.
Paret lèt seg ikkje stoppa av mykje nedbør og stusslege temperaturar. Dei hiv på seg dunjakkene og rettar ut selfiestonga. Heime i Israel var det femti varmegrader førre veke.
– Familien vår seier at me berre må vera i Noreg og ikkje koma heim att – det er jo så varmt der! fortel Elia.
Ifølgje henne gjer paret heimeleksa si og les seg opp på alle stadene dei vitjar på førehand. Likevel måtte dei stikka hovudet innom turistkontoret ved fossen for å forsikra seg om at parkeringa er gratis.
Hjelper med alt
Turistkontoret opna sesongen 1. mai og held det gåande ut september. Kontorleiar Kjersti Byrkjeland fortel at det har gått bra så langt og at det vert spanande å sjå kor mange som er innom Steinsdalsfossen resten av sommaren. Gjennomsnittet så langt er om lag 1.500 besøkjande dagleg.
Tre ungdommar vekslar på å sitja bak skranken og hjelpa turistane. Ein av dei er Øyvind Hildonen-Teigland (18). Han får spørsmål om mangt og mykje. Til dømes kor mykje vatn som renn i fossen kvart sekund, kva som er verdt å vitja i Ålesund-området, om han tilrår ein svipptur innom Trolltunga og når ferjeavgangane i Lofoten er. Byrkjeland fortel at dei held seg til mottoet «det me ikkje veit, prøver me å finna ut».
– Google har jo svaret på alt! seier Hildonen-Teigland.
Byrkjeland fortel at dei tilsette prøver å setja seg inn i situasjonen til turistane, slik at dei får hjelp og kjenner seg tryggare. Ein utlending kom innom og var heilt fortvila fordi han ikkje forstod Autopass og trudde han skulle få bot.
– Me roa han ned og viste han korleis ein registrerer seg. Han vart kjempenøgd, fortel Byrkjeland.
Les også:
Pålitelege nordmenn
Ein annan hadde mista lommeboka si på stranda, og spurde om råd. Både pengar, kort og informasjon hadde forsvunne, og både banken og politiet var stengt. Seinare kom dei tilbake, takknemlege etter å ha funne både lommeboka og innhaldet i god stand. Nokon hadde levert henne inn til ein butikk i Norheimsund. Det hadde turistane aldri opplevd før.
– Då var eg stolt av å vera norsk. Det sette Kvam i ei godt lys og viste at ein kan stola på folk her, fortel Byrkjeland.
Mange av dei reisande skal vidare og lurer på kva side av fjorden som er finast. Ifølgje Byrkjeland kjem det an på kor mykje tid dei har og kva dei vil oppleva.
– Det er jo nydeleg på begge sider. Me prøver å finna ut kva turistane er interesserte i før me sender dei av garde, fortel ho.
Fleire er opptekne av å halda seg til dei nasjonale turistvegane. Det er ikkje eit alternativ å køyra utanom «the Norwegian scenic routes». Ifølgje Byrkjeland dreg dei arkitektoniske særeigne bygga langs vegane til seg mykje merksemd.
Les også:
Papir framfor skjerm
Ifølgje Hildonen-Teigland kjem det flest franskmenn i buss, tyskarar i bubil og nordmenn i personbil. Språkbarrieren plar ikkje vera eit problem, men det er ikkje alle franskmenn som er like stødige i engelsk. Av og til kjem dei berre bort til skranken og viftar med ei brosjyre.
– Då tippar eg kva dei meiner og svarar «ja, den er gratis». Det er som regel det dei lurer på, seier 18-åringen.
Ifølgje Byrkjeland nyttar turistane telefonane sine til mykje, men dei fleste føretrekkjer å ha kart og gaidar i papirform.
– Her er litt kart, men ikkje nok. Me skulle også hatt betre turkart, seier ho.
Turistane ynsker gjerne å gå korte turar som er lette å finna fram til. For utlendingar som gjerne er vane med sherpatrapper, preparerte stiar og skilting kvar andre meter, er det gjerne ikkje så lett å finna fram på dei mange litt utydelege stiane i Hardanger.
– Tydlegare skilt, betre merking og fleire kart hadde gjort seg, meiner Byrkjeland.
Dårleg løysing
Ifølgje ho er det hovudsakleg fjord og fjell turistane kjem for. Tilbod som Kunsthuset Kabuso, Hardanger fartøyvernsenter og ribbtur er noko av det Kvam har å tilby. Byrkjeland meiner at her gjerne skulle vore fleire serveringsstader og aktivitetar for besøkjande.
– Me ynsker at dei skal vera her lenger, og då må me ha noko å tilby, fortel ho.
Turistinformasjonen på Tunet i Øystese er ikkje bemanna. Der kan ein gå inn og henta ulike brosjyrar sjølv. Løysinga har ikkje fungert så bra, ifølgje Byrkjeland.
– Rommet vert ofte nytta av ungdommar som legg att bos, eller til oppbevaring av diverse ting som ikkje skal vera der, seier ho.
Byrkjeland meiner at kontoret bør vera bemanna, men det kjem an på budsjett og prioriteringar, ifølgje henne.
Ho er tilsett i Gullsmed Bjørgum AS, som før sesongen vann kampen om å driva turistinformasjonen for Kvam herad. Dei siste åra har Nitter Nordlinder AS drive tenesta.
Les også: