Skal den tidlegare skuletomta peikast ut som einaste aktuelle stad for Fosse-senteret allereie no? Spørsmålet splittar både folkevalde og lokale krefter.

Uvisse om Fosse-tomt splittar: – Kjende oss ikkje høyrde

Bør plasseringa av Fosse-senteret avgjerast no? Og bør forprosjektet sendast på høyring for å få fleire og kanskje nye innspel?

Publisert Sist oppdatert

I båe spørsmål delte hovudutval for kultur, idrett og inkludering i Vestland seg om lag på midten måndag 18. november.

I bordet låg eit forprosjekt frå prosjektleiar Knut Markhus som vart ferdig i oktober, pluss eit innspel frå Fosse-Stiftinga. Stiftinga var med i prosjektgruppa i lag med Kvam herad og fylkeskommunen.

Markhus dreg i forprosjektet ikkje eintydige konklusjonar om plassering av senteret som skal fremja nobelprisvinnar Jon Fosse. Han endar med fire hovudalternativ han meiner bør greiast nærare ut før ein tek avgjerd: skuletomta på Tangerås, nybygg Fossvågen-området, gjenbruk av ein annan bygning og ein kombinasjon av landskapet og gamle kulturbygg.

Stiftinga, derimot, er ikkje i tvil om valet: Senteret må liggja på den tidlegare skuletomta på Tangerås.

Prosjektleiar Knut Markhus skriv i forprosjektet at senteret må ha noko lokalt ved seg, men også må ha ein nasjonal funksjon og stå seg internasjonalt. Han manar til å ha ei nøktern haldning i planlegginga, og til ikkje å forhasta seg. Ein grov kalkyle tilseier ein kostnad med eit treårig hovudprosjekt i perioden 2025–2027 til nær 13 millionar kroner.

– Ikkje nok høyrd

I eit innspel til fylkeskommunen i haust skriv stiftinga at ho ikkje i tilstrekkeleg grad er høyrd, og at ho dels ikkje er respektert, i forprosjektet. Særleg gjeld dette konklusjonen.

– Difor signaliserte me i slutten av arbeidet at me ikkje kunne stå for rapporten, skriv styreleiar Åse Ljones, som krev at stiftinga får større påverknad i eit eventuelt hovudprosjekt.

Stiftinga meiner at det er bortkasta tid å vurdera fleire alternativ, og hevdar at Fosse-familien er samd i at hovudsenteret må liggja på skuletomta. I tillegg er den lokale støtta både i bygda og hjå sponsorar brei, ifylgje innspelet.

Også den tilrådde framdrifta i rapporten – med eit treårig hovudprosjekt og bygging av ein profesjonell organisasjon med fleire tilsette som skal planleggja vegen vidare – er stiftinga misnøgd med.

– Altfor lenge! Ein må stramma dette mykje inn; gå i gang med å konkretisera innhaldet eit nybygg skal ha, og så gå i gang med prosjektering av bygg, skriv stiftinga, som er i ferd med å overta barndomsheimen Myra frå familien Fosse.

Ifylgje forprosjektet har Jon Fosse kome med innspel og informasjon til dokumentet, men bede om at dei ikkje vert offentlege. Fosse har andsynes HF gjeve uttrykk for at han ikkje vil blanda seg inn i det som skjer kring forfattarskapen i Strandebarm.

Fosse-Stiftinga får overta Myra, eigedomen der barndomsheimen til Jon Fosse ligg. Både stiftinga og prosjektleiar Knut Markhus meiner at eigedomen er eigna berre som eit supplement til hovudsenteret.

– Har me råd?

Fylkesdirektøren er ikkje like utolmodig som stiftinga. Han tek i ei politisk sak til orde for å venta med å plassera senteret til ein veit meir om drift og innhald, og å senda forprosjektet på høyring.

Eit knapt mindretal i hovudutvalet er samd med stiftinga og vil plassera senteret på den tidlegare skuletomta på Tangerås. Ho er eigd av Trond Mohn, som skal ha lova å gje eigedomen bort gratis – vel å merka om ho vert nytta til senteret. Denne lovnaden, berre i munnleg form, er også omtala i forprosjektet.

– Har me råd til lata vera å ta imot ei slik gåve? sa utvalsmedlem Gustav Bahus (Frp), ein av dei som ivra mest for å skjera gjennom og plassera senteret på Tangerås.

Han meiner at tida er overmogen for å ta avgjerda, og at fylkeskommunen kjem til å bidra til å halda liv ein lokaliseringsdebatt ved å senda saka på høyring. Han hevda dessutan at Kvam herad plasserte senteret på skuletomta i eit vedtak i februar.

Dette vedtok Kvam heradsstyre 1. februar 2024

Kvam herad støttar Fosse-Stiftinga i det vidare arbeidet med å utvikla eit Fosse-senter, «Jon Fosse-tunet». Dette skal liggja i Strandebarm. Området på Tangerås der gamle ungdoms- og barneskulen ligg, er peika ut av Fosse-Stiftinga som det mest eigna. Kvam herad ser positivt på denne plasseringa. «Jon Fosse-tunet» vil bety mykje for Strandebarm, Kvam, Vestland og Noreg med omsyn til framvising av forfattarskapen til Jon Fosse både nasjonalt og internasjonalt, og kan få mange positive ringverknader.

Med seg i utvalet hadde Frp både INP, Sp og H, men det heldt ikkje. Med sju mot seks røyster tilrådde resten av partia i utvalet å senda forprosjektet på høyring og nøya seg med å stilla seg positiv til skuletomta.

Dersom partia røystar likt i fylkesutvalet 25. november som i hovudutvalet, vil fleirtalet etter alt å døma bikka motsett veg.

– Må lytta til dei

John Torgeir Torsvik (H) la i ordskiftet stor vekt på innspelet frå Fosse-Stiftinga. Bruk av gamleskulen verkar gjennomtenkt og bør få støtte med det same, meiner han.

– Me må vera ambisiøse, men også lytta til dei som har skoen på, sa han.

Han meiner administrasjonen i staden for å gjennomføra ei høyring som kan skapa meir støy enn naudsynt, bør ta kontakt med både Kvam herad og stiftinga og avklara mogelegheita for å ta den tidlegare skuletomta i bruk.

Tonje Såkvitne (Sp) sa at Sp stiller seg bak framlegget for å skapa ro kring plassering og sikra at merksemda vert retta mot innhald og finansiering. Om ikkje skuletomta skulle vera aktuell, får ein heller sjå på alternativa i ei ny politisk sak seinare, sa ho.

Alexander Papas (SV) minte om at Kvam herad enno ikkje har handsama forprosjektet og «landa» i saka.

– Fungerer me ikkje som ein overkommune når me skal skjera gjennom på denne måten? spurde han.

– Det kan gjerne verka slik, men poenget er at me må gå i dialog med aktørane, inklusiv kommunen, svara Torsvik.

Rita Tonning (R) minte om at ei høyring vil bidra til at synspunkta kjem på bordet. Papas meiner tida er inne for å drøfta innhald og organisasjon, og ikkje enno for å konkludera om lokalisering. På den andre sida er han og det knappe fleirtalet ikkje negative til å arbeida vidare med ei plassering på Tangerås, noko dei uttrykte i eit tillegg til det tilrådde vedtaket.

Kine Bratli Dale (Ap) påpeika at det kan henda det er rett å velja skuletomta, men meiner faktorar som til dømes storleik og innhald må avklarast før ein bind seg.

– Ved ikkje å senda rapporten på høyring seier ein nei til nokre innspel, sa ho.

– Bør få koma til orde

Fylkesdirektør for kultur og folkehelse, Per Morten Ekerhovd, slo i møtet fast at lokaliseringa har teke mykje merksemd den siste tida. Han tok til orde for i fyrste omgang å prioritera korleis senteret skal organiserast, kva innhaldet skal vera og korleis det skal finansierast. Han meiner det er fornuftig ikkje å hoppa rett til lokaliseringsspørsmålet, men ta seg tid til ei høyring av forprosjektrapporten.

Fylkesdirektør for kultur og folkehelse, Per Morten Ekerhovd, meiner politikarane bør ta ein fot i bakken og få innspel om forprosjektet.

– Det er ikkje dimed sagt at me ynskjer å avvisa skuletomta, men peikar på at det er fint at så mange som mogeleg får koma til orde, og de tek ei avgjerd på så godt grunnlag som mogeleg, sa han.

Ekerhovd minte om at staten, fylkeskommunen og Kvam herad skal vera med og betala. Difor bør Kvam herad få gjera eit vedtak om retninga i prosjektet, meiner han. Utan lokal og regional forankring kan ein risikera berre eit lokalt senter utan statleg stønad. Då vil ein vera meir avhengig av privat stønad, påpeika han.

Han nemnde at skuletomta har bygg med kring 3.000 rutemeter. Senter for til dømes Nikolai Astrup og Knut Hamsun har mykje mindre areal.

– Det seier at ein må sjå litt på konsekvensane av vala ein gjer tidleg i prosessen, sa han.

Byggjenemnda som arbeider med prosjektet på skuletomta, har tidlegare kalkulert renovering av bygga på skuletomta til 158 millionar kroner utan moms. Tala er ikkje kontrollerte av offentlege instansar. «Skissa» sa ikkje noko om drifta.

– Treng avklaringar

Ordførar Torgeir Næss (Ap) i Kvam herad seier til HF at han meiner at det ikkje er rett å avgjera plasseringa enno. Han er for å avvikla ei høyring der ulike røyster får koma til orde. Også Kvam herad – truleg i form av heradsstyret – ynskjer å seia si meining om saka, seier han.

– Det kan koma innspel som ein ikkje har tenkt på før og som utvidar kunnskapsgrunnlaget, seier ordføraren.

Næss påpeikar at det framelsi er ukjende faktorar knytte til skuletomta, og at ein ikkje kjenner vilkåra for overtakinga av eigedomen. Ein må difor uansett tinga om desse fyrst, meiner han.

Eit ukjent vilkår er knytt til eventuell sanering av bygg, påpeikar Næss, som ikkje reknar med at det er aktuelt å byggja eit nytt senter til dømes på fotballbanen og ha dei gamle skulebygga ståande i nærleiken. I tillegg må ein avklara om det er aktuelt å kjøpa andre eigedomar i bygda for å skaffa tomt, påpeikar han.

Ordførar Torgeir Næss (Ap), her i samtale med styreleiar Åse Ljones i Fosse-Stiftinga under ei synfaring i mai, meiner det er litt for tidleg å binda seg til plassering av senteret.

Som fylgje av dei usikre elementa kan ein uansett vedtak i fylkesutvalet ikkje låsa plasseringa for evig og alltid hilt enno, meiner Næss. Avklaringane i saka treng ikkje ta lang tid, men kan vera med og sikra at ein ikkje gjer noko forhasta, meiner han.

– Sannsynet for at det endar med Tangerås er nok stort, men det er viktig med ein skikkeleg prosess for å sikra ei avgjerd med brei støtte, seier han.

Næss avviser påstanden frå Gustav Bahus om at Kvam herad har peika ut skuletomta som den einaste aktuelle. Det synspunktet kjem òg fram i forprosjektet, som Bahus pg hovudutvalet har fått. Heradsstyret vedtok rett nok å sjå positivt på skuletomta, men vedtaket inneber ikkje at betre løysingar er utelukka, opplyser ordføraren.

– Me har ikkje låst oss, berre sagt at senteret skal liggja i Strandebarm. Det som det ikkje er tvil om, er at andre plasseringar enn Strandebarm er uaktuelle, seier han.

Laga med Labrador CMS