Trist slutt for draumeprosjektet «Courier»
20 år etter at ein kopi av seglsluppen «Courier» vart bygd på Vestlandet, ligg dei sørgjelege vrakrestane og duppar i vassflata ved Norheimsund.
– «Courier»-prosjektet var ei medverkande årsak til at Djupevik Båtbyggeri gjekk konkurs, seier Lars Ragnvald Djupevåg.
«Det var ei feststund då Holmestrands framtidige stoltheit «Courier» vart buksert ut i sola tysdag. For fyrste gong fekk dei smekre formene og dei vakre linene koma heilt til sin rett».
Slik lydde innleiinga til ein artikkel i avisa Jarlsberg i september 2002. 20 år etter ligg restane av prosjektet og duppar som eit syrgjeleg vrak i fjøra i Norheimsund.
Reportasjen i 2002 galdt eit pågåande arbeid med å byggja opp att seglsluppen «Courier» ved dåverande Djupevåg Båtbyggeri.
Gjenoppbygginga var siste akt i ein redningsaksjon som starta allereie på 1980-talet, då Stiftelsen Courier syrgde for å heva vraket av «Courier» frå fjordbotnen ved Steilene i indre Oslofjord.
Seglsluppen «Courier» var opphavleg ein einmasta lastebåt.
Skuta var omtalt som eineståande og den einaste attverande av sitt slag. Ho var difor rekna som særs verneverdig.
Vart liggjande
Etter hevinga vart vraket slept til Tørvikbygd i Hardanger i 1988, men vart liggjande på land i fleire år utan at arbeidet med vraket kom i gang.
I 2002 var restaureringa av vraket for lengst gjeven opp.
Vraket tok etter kvart skade av å verta liggjande og tørka på land. Mangel på pengar var årsaka til at det trekte i langdrag med konkret handling.
Men ein ny idé tok form mellom entusiastar i Holmestrand: Kan me byggja ein replika – ein kopi – av «Courier»? Kan skuta, saman med Ødegårdbrua, fungera som eit kystkultursenter, der Holmestrands historiske band til sjøen kan verta synleggjorde?
Arbeidet med ei gjenoppbygging av sluppen, ein replika, tok til ved Djupevåg Båtbyggeri i Norheimsund kring 1996.
Eldsjeler i Holmestrand dreiv det heile fram. Det vart skaffa finansiering frå fleire hald. Riksantikvaren skal ha støtta prosjektet med fleire millionar kroner.
Men så kom eit stemningsskifte.
Etter kvart kom det fram at overordna vernestyresmakter likevel ikkje hadde sans for replikaprosjektet. Finansieringa tørka dimed inn. Den halvferdige skuta vart ståande. Fyrst på land, seinare vart ho liggjande til sjøs.
Noko ho framleis gjer, 20 år etter reportasjen i Jarlsberg.
Bitter og forbanna
Kristian Djupevåg opplevde at familiebedrifta, Djupevåg Båtbyggeri, gjekk konkurs i 2011.
— Årsaka var «Courier»-prosjektet. Me stola på at initiativtakarane i Holmestrand ville sørgja for finansiering. Det greidde dei ikkje. I mellomtida hadde me gjort eit omfattande arbeid med replikaen. Dermed gjekk me over ende, seier Djupevåg.
Han meiner at initiativtakarane i Holmestrand skuldar han om lag to millionar kroner.
– Ja, eg er både bitter, forbanna og lei meg. Det er ikkje for seint å gjera opp dette enno, seier pensjonisten.
Son hans, Lars Ragnvald Djupevåg, er ikkje like kategorisk når det gjeld årsaka til konkursen. Han var dagleg leiar då båtbyggjarverksemda gjekk konkurs.
– «Courier» var ei medverkande årsak til at båtbyggjeriet gjekk konkurs, men ikkje den einaste årsaka, understrekar han.
Ein torn i kroppen
Ikkje nok med at skipsbyggjeriet med stolte tradisjonar gjekk konkurs. «Courier» er framleis ein torn i kroppen for enkelte bebuarar ved staden der vraket ligg og for dei som dreiv Djupevåg Båtbyggeri.
Vraket av replikaen ligg nemleg den dag i dag og flyt i fjorden ved Kaldestad nær Norheimsund i Hardangerfjorden. Å dra det på land og stykkja det opp er ein kjempejobb.
– Det veg 50–60 tonn, så det er ein svær jobb, seier Lars Ragnvald Djupevåg.
Far hans, Kristian Djupevåg, eig vraket. Han har dimed det juridiske ansvaret for å ta hand om det. Han vedgår ansvaret.
– Men eg synest likevel at dei som dreiv dette prosjektet fram i Holmestrand, har eit moralsk ansvar for å bidra til at det vert rydda opp, framhevar Kristian Djupevåg.
Trist
Jan Kaworek var med i den entusiastiske gjengen i Holmestrand som ivra for å setja i stand «Courier».
– Skroget av det heva skipet vart liggjande så lenge på land at det vreid seg. Dimed var det ikkje lenger mogleg å berga det, minnest han.
Kaworek har ikkje oppfatta at båtbyggjeriet i Norheimsund gjekk konkurs i kjølvatnet av «Courier»-prosjektet.
– Trist å høyra. Det skal også seiast at det vart brukt mykje pengar frå private her i Holmestrand. Einar Nålby spytta til dømes personleg inn fleire hundre tusen kroner, fortel Kaworek.
Knut Resen-Fellie var med i arbeidet med «Courier» heilt frå starten av.
– Det er trist at det gjekk slik med «Courier». Men eg er ikkje einig i at me som var med i arbeidet, har eit moralsk ansvar. Då måtte krava ha vorte fremja langt tidlegare, seier Resen-Fellie, som var engasjert i arbeidet som privatperson.
Hugsar «Courier»
I Holmestrand er det fleire godt vaksne holmestrandingar som hugsar tilbake til 1960-talet, då den ombygde «Courier» gjekk i lastefart på Oslofjorden.
– Eg var dekksgut om bord. Båten frakta mellom anna mjølkespann frå aluminiumsfabrikken i Holmestrand til Oslo. Det kan ha vore rundt 1968, seier holmestrandingen Oskar Larsen.
Den opphavlege seglsluppen var utstyrt med motor då han fungerte som lastebåt i og kring Holmestrand.
Larsen og andre holmestrandingar med sans for maritime tradisjonar må berre sjå i augo at «Courier» no er ei tapt sak.