Torstein Torvik er interessert i stadnamn. – Noko av det som er spanande med det, er at det plutseleg dukkar opp nye eller ukjende namn, seier han. Bak ser me husvert i Fossehuset, Svein Ove Duesund i Fosse-Stiftinga.

Samlast om stadnamn og språk

Heiter det eigentleg Litle Fosse, Litlefosse, Lillefosse eller Vetlefosse?

Publisert Sist oppdatert

Det var eit av spørsmåla på stadnamnverkstaden laurdag, ein del av Dialektfestivalen i Strandebarm. Tjue personar var til stades på verkstaden i Fossehuset i Strandebarm. Dei fekk innføring i kva som ligg bak eit stadnamn og fekk læra om korleis dei kan driva eige innsamlingsarbeid.

Føredragshaldar var Karl Peder Mork, rådgjevar i Vestland fylkeskommune. Under føredraget vart det diskutert alt frå bruken av preposisjonar til kva som er rett skrivemåte av ulike stadnamn.

Karl Peder Mork arbeider med innsamling, vern og formidling av stadnamn i Vestland. Her viser han dei frammøtte kva for ulike kjelder ein har til stadnamn.

Bidrog med lister

Torstein Torvik var blant dei frammøtte. Han har drive med restaurering av gamle bygg sidan 1990-talet. I samband med arbeidet har interessa for stadnamn gradvis vorte større, fortel han.

– Stadnamn er noko for seg sjølv. Det er interessant korleis ein person kan gje namn til ein eigedom, for at det så vert verande sånn i fleire generasjonar, seier Torvik.

Torstein Torvik hadde lister med stadnamn i Tørvikbygd. Desse gav han til Mork etter føredraget. Torvik veit ikkje korleis listene skal nyttast, men han vonar at dei er nyttige for Mork, som har ansvar for stadnamnsamlingane ved Fylkesarkivet i Vestland.

Dei frammøtte vart på førehand oppmoda om å ta med stadnamnlister dersom dei hadde noko liggjande. Det hadde Torvik. Han synte fram ein perm full av lister med oversikt over ulike stadnamn i Tørvikbygd. Dei er resultatet av eit innsamlingsarbeid som vart gjort av Tone Haugland på 1980-talet, forklarar Torvik.

I byrjinga av føredraget fortalde Karl Peder Mork om kva som definerer stadnamn og kva som er årsaka til at bestemte stader kan ha fleire ulike namn.

– Skapar tettare band

Stadnamnverkstaden var altså eit av fleire arrangement i samband med den nye Dialektfestivalen. Bak festivalen står Folkeakademiet Kvam, Fosse-stiftinga, Kvam Mållag og Kvam herad.

Fredag vart det mellom anna skipa til forteljarkurs for lærarar og barnehagelærarar, tiandeklassingar ved Strandebarm skule presenterte dialektprosjekt og Sylfest Lomheim heldt føredrag om vestlandsdialektar, for å nemna noko.

Fredag heldt lærar og forteljar Anne Hungnes forteljarkurs for tilsette i barnehagar og på skular som vil «fanga» ungane. Då HF kom, gjekk gjengen kvar for seg ute og fortalde seg sjølv ei segn utan manus. Etterpå fortalde dei henne for einannan inne på Fosseloftet. Magnus Drægni Mæland (t.v.) var fyrst ut. Hungnes meiner det er viktig å riva vekk borna frå skjermane og lata dei skapa eigne bilete.

Randi Jåstad, leiar i Kvam Mållag og medlem i festivalnemnda, fortel at festivalen stort sett gjekk planlagt dei to fyrste dagane. Festivalen skal innehalda aktivitetar både for born, ungdomar og vaksne. Hovudgruppa av deltakarar har vore godt vaksne, fortel Jåstad.

Arne Sørheim fortalde barndomsminne på breitt kvammamål for bebuarar på Strandebarm omsorg fredag. Ole Gjerde (t.h.) spela toradar.

Det planlagde forteljarkurset laurdag vart avlyst på grunn av dårleg påmelding, og eit føredrag vart flytta på. Elles har det vore få endringar, seier leiaren i mållaget.

Ungdomsskuleelevane i Strandebarm og nokre andre var fredag samla i Fossehuset for å få presentert «forsking» 10. klasse har gjort i samband med dialektundervising.

Jåstad fortel at ho er svært nøgd med det gode samarbeidet mellom dei involverte partane.

– Samarbeidet knyter dei lokale organisasjonane saman og skapar eit tettare band.

Ho skryter over Strandebarm Ungdomslag, som har stilt opp og bidrege for arrangementa.

Leidolv Berge var blant dei frammøtte. Berge meiner at bruken av ubunden og bunden form av stadnamn kunne ha vore meir konsekvent enn han er.

– Litt trist

Ordførar Torgeir Næss fekk æra av å ynskja velkomen til festivalen i Haugatun fredag kveld, vel å merka mange timar etter at startskotet var fyrt av. Etter hans helsing underheldt visesongar Ottar Wiik og skribent Jens Brekke, før gamaldansen braka laus.

Den språkinteresserte ordføraren gjekk gjennom nokre av skilja mellom hardingdialekten og sunnhordlandsdialekten, eit skilje som seiest å gå ved tunnelen i Vangdalsberget.

Johan Storm Munch fortalde om dialektbruken i litteraturen til Hans E. Kinck. Det var fullt hus i skulehuset på Kinck-garden.

Medan hardingane til dømes seier «sole» og «lang», seier sunnhordlendingane – her dei sør for den nemnde tunnelen – «solå» og «lång». Men ting endrar seg; til dømes er rulle-r i Strandebarm på vikande front.

Endringane er naturlege, understreka ordføraren. Påverknad som fylgje av media, flytting og betre infrastruktur fører oss inn i ei «utflatingstid», sa han. Konsekvensen er at me mistar litt av identiteten, for dialekt er ein viktig del av identiteten vår, sa han.

Mathilde Bakke Skår (t.v.) og veninnene snakkar annleis enn foreldra og besteforeldra. Elevane i 10. klasse har spurt folk i aldersgruppa 6–100 år om dei kjenner til eit utval både nymotens og gamle ord. Skår har til dømes lært at å «druspa» er å gå tur med kjærasten. Det visste ingen av dei spurde i aldersgruppa 6–25 år. Til gjengjeld hadde ingen i gruppa 70–100 år høyrt om å «ditcha».

– Eg synest det er litt trist. Gamlisar synest alt som endrar seg, er trist og vemodig. Men dei sterke dialektmerka overlever nok lenge. Spådomen min er at om hundre år har heile landet litt meir like dialektar, sa Næss.

Medisinen mot utflatinga trur han er å halda på nynorsken, sidan han byggjer på dialektane.

Randi Jåstad i Kvam Mållag under samlinga for ungdomsskulen fredag. Seinare i helga baud arrangørane på mellom anna føredrag av Ingmar Ljones og Johan Storm Munch, lesestund for born og dans med Glava.
Laga med Labrador CMS