Samlast om stadnamn og språk
Heiter det eigentleg Litle Fosse, Litlefosse, Lillefosse eller Vetlefosse?
Det var eit av spørsmåla på stadnamnverkstaden laurdag, ein del av Dialektfestivalen i Strandebarm. Tjue personar var til stades på verkstaden i Fossehuset i Strandebarm. Dei fekk innføring i kva som ligg bak eit stadnamn og fekk læra om korleis dei kan driva eige innsamlingsarbeid.
Føredragshaldar var Karl Peder Mork, rådgjevar i Vestland fylkeskommune. Under føredraget vart det diskutert alt frå bruken av preposisjonar til kva som er rett skrivemåte av ulike stadnamn.
Bidrog med lister
Torstein Torvik var blant dei frammøtte. Han har drive med restaurering av gamle bygg sidan 1990-talet. I samband med arbeidet har interessa for stadnamn gradvis vorte større, fortel han.
– Stadnamn er noko for seg sjølv. Det er interessant korleis ein person kan gje namn til ein eigedom, for at det så vert verande sånn i fleire generasjonar, seier Torvik.
Dei frammøtte vart på førehand oppmoda om å ta med stadnamnlister dersom dei hadde noko liggjande. Det hadde Torvik. Han synte fram ein perm full av lister med oversikt over ulike stadnamn i Tørvikbygd. Dei er resultatet av eit innsamlingsarbeid som vart gjort av Tone Haugland på 1980-talet, forklarar Torvik.
– Skapar tettare band
Stadnamnverkstaden var altså eit av fleire arrangement i samband med den nye Dialektfestivalen. Bak festivalen står Folkeakademiet Kvam, Fosse-stiftinga, Kvam Mållag og Kvam herad.
Fredag vart det mellom anna skipa til forteljarkurs for lærarar og barnehagelærarar, tiandeklassingar ved Strandebarm skule presenterte dialektprosjekt og Sylfest Lomheim heldt føredrag om vestlandsdialektar, for å nemna noko.
Randi Jåstad, leiar i Kvam Mållag og medlem i festivalnemnda, fortel at festivalen stort sett gjekk planlagt dei to fyrste dagane. Festivalen skal innehalda aktivitetar både for born, ungdomar og vaksne. Hovudgruppa av deltakarar har vore godt vaksne, fortel Jåstad.
Det planlagde forteljarkurset laurdag vart avlyst på grunn av dårleg påmelding, og eit føredrag vart flytta på. Elles har det vore få endringar, seier leiaren i mållaget.
Jåstad fortel at ho er svært nøgd med det gode samarbeidet mellom dei involverte partane.
– Samarbeidet knyter dei lokale organisasjonane saman og skapar eit tettare band.
Ho skryter over Strandebarm Ungdomslag, som har stilt opp og bidrege for arrangementa.
– Litt trist
Ordførar Torgeir Næss fekk æra av å ynskja velkomen til festivalen i Haugatun fredag kveld, vel å merka mange timar etter at startskotet var fyrt av. Etter hans helsing underheldt visesongar Ottar Wiik og skribent Jens Brekke, før gamaldansen braka laus.
Den språkinteresserte ordføraren gjekk gjennom nokre av skilja mellom hardingdialekten og sunnhordlandsdialekten, eit skilje som seiest å gå ved tunnelen i Vangdalsberget.
Medan hardingane til dømes seier «sole» og «lang», seier sunnhordlendingane – her dei sør for den nemnde tunnelen – «solå» og «lång». Men ting endrar seg; til dømes er rulle-r i Strandebarm på vikande front.
Endringane er naturlege, understreka ordføraren. Påverknad som fylgje av media, flytting og betre infrastruktur fører oss inn i ei «utflatingstid», sa han. Konsekvensen er at me mistar litt av identiteten, for dialekt er ein viktig del av identiteten vår, sa han.
– Eg synest det er litt trist. Gamlisar synest alt som endrar seg, er trist og vemodig. Men dei sterke dialektmerka overlever nok lenge. Spådomen min er at om hundre år har heile landet litt meir like dialektar, sa Næss.
Medisinen mot utflatinga trur han er å halda på nynorsken, sidan han byggjer på dialektane.