Anne Lise Breievne fortel om vikinggravene som ligg i Strandebarm.

Historisk vandring

For eit par år sidan byrja Anne Lise Breievne grava fram gamle historier frå Strandebarm. No har ho organisert ein kulturminnesti for å formidla stoffet.

Publisert

I 2019 fann arkeologar helleristingar i Svartaberget, som ligg ved sida av hovudvegen på Breievne. Det var startskotet for historieprosjektet til Anne Lise Breievne.

– Eg hadde lyst å visa helleristingane fram til andre, fortel ho.

Etter kvart kom Eva Berge, som arbeider i reiselivsbransjen, inn i biletet. Dei to damene sette i gang med idémyldring. Kva moglegheiter hadde dei? Kva var folk interesserte i? Kva skulle Breievne bruka tida si på?

Til slutt bestemte dei seg for å laga ein kulturminnesti. Han skulle leia folk innom ulike postar med spor og forteljingar frå fortida.

Delar av vandringa går langs hovudvegen. Anne Lise Breievne (t.v.) oppmodar deltakarane om å ha på godt synlege klede. Her er ho med Beate Viken.

Gav meirsmak

Og med planen klar var det berre å setja i gang detektivarbeidet.

– Prosjektet var meir tidkrevjande enn eg hadde sett føre meg, seier Breievne.

Ifølgje henne var det vanskeleg å finna gode kjelder. Mange bygdefolk er ikkje klar over alle dei historiske hendingane som har skjedd i nærområdet. Breievne kom over boka «Plogen og færingen», skriven av Bjørn Oma. Han jobba med å avdekkja lokalhistoria før.

– I boka fann eg mykje stoff og fleire punkt eg kunne undersøkja. Dei fungerte som leietrådar, fortel Breievne.

Noko visste ho frå før. Familien hennar har budd på Breievne i 400 år, og ber mykje historie med seg. Ein del informasjon var å henta i diverse universitetsarkiv.

– Jo meir eg les, jo meir vil eg fortsetja. Det er jo så interessant! seier Breievne.

Etter å ha funne mengder med informasjon, galdt det å plukka ut eit par historier og skriva eit forståeleg manus. Det viste seg å vera ei utfordring i seg sjølv å korta ned kvar forteljing til 400 ord.

Eva Berge, Tor Håkon Berge og Erika Berge (framme) lyttar til historia om Olavskrossen. Krossen vert forma av snø i fjellet på andre sida av fjorden. Kvart år dukkar han opp eit par dagar rundt pinse, før han smeltar vekk.

Varierte postar

I løpet av kulturminnevandringa er ein innom ulike tema og tidsrom. Både vikinggraver, freda eiketre, humlegardar og helleristingar er med.

– Det har vore veldig oppklarande for meg å sortera stoffet i tidsperiodar, fortel Breievne.

Vandringa vart arrangert for fyrste gong i september 2023, under dialektfestivalen i Strandebarm. 26 personar var med på turen.

– Folk var veldig interesserte. Nokon kan litt frå før, og det er kjekt å læra av kvarandre, seier Breievne.

Det måtte seks personar til for å nå rundt det store eiketreet som står på ein av postane. Frå venstre: Eva Berge, Håkon Berge, Erika Berge og Tor Håkon Berge.

Ho tykkjer det er viktig at lokalbefolkninga er klar over kva som har skjedd her tidlegare. I tillegg trur ho tilbodet kan vera spanande for turistar. Til no har Breievne sjølv leia alle vandringane som guide. Planen er å laga ein app, slik at folk kan gå på eiga hand. Breievne vil lesa inn historiene og leggja til ei skildring av ruta.

– Appen vil frigjera meg. Då slepp eg å vera med på alle turane, og eg får meir tid til andre ting, fortel Breievne.

Målet er å lansera appen i vår. Tilbodet om gaida kulturminnesti har vore ope alle dagar i påskeveka. Fram til torsdag hadde det ikkje vore så mange besøkjande innom. Breievne trur det vil betra seg når fleire får høyra om aktiviteten og har tid til å ta turen.

Ho håpar også å få til eit samarbeid med skulane. Slik kan elevane kan få eit større innblikk i lokalhistoria.

Laga med Labrador CMS