Fleire i formannskapet framheva at dei ikkje ser gode alternativ til å plassera Fosse-senteret på den gamle skuletomta, men dei fleste poengterte at dei vil sikra ein prosess som står seg den dagen nokon stiller kritiske spørsmål om pengebruken.

Fleirtalet vil ta seg betre tid: – Skjønar ikkje poenget

Medan Sp ikkje ser nokon vits med det, vil fleirtalet både kartleggja skuletomta på Tangerås og senda forprosjektet på høyring.

Publisert Sist oppdatert

Sp vil gjera som Fosse-Stiftinga ynskjer og peika ut eigedomane med dei gamle skulebygga som den rette staden for eit eventuelt Jon Fosse-senter. Det same gjorde fylkesutvalet allereie i november.

– Eg skjønar ikkje alle rundane som skal takast, sa Gjermund Stuve (Sp) då formannskapet drøfta og gav innstilling i saka 31. januar.

– Me er heldige

Han meiner dei fleste svara og informasjon som gjev etterlyste svar på «alle desse krumspringa», vil koma fram i eit såkalla hovudprosjekt, som han meiner Fosse-Stiftinga bør få delta i. Han ser heller ikkje noko poeng i å ha ei høyring, ettersom forprosjektet har «lege ute lenge» og vore drøfta.

Dessutan viste han til at stiftinga skal ha kartlagt alle andre alternativ, og at det knapt er tenkjeleg å leggja senteret andre stader enn i sentrumsområdet. Legg ein til at tomta vert overført gratis, kan ingenting konkurrera med skuletomta, meiner Stuve.

Gjermund Stuve (Sp), her i eit møte i fjor, sa at han vart verkeleg overtydd om kor eigna skuletomta er etter ei synfaring i regi av Fosse-Stiftinga i førre veke.

– Me er heldige som har Fosse-Stiftinga, som klarar å hanka inn pengar, køyrer prosessar, kjøper eigedomar og, i samarbeid med herad og fylkeskommune, er villig til å køyra eit hovudprosjekt. Truleg finansierer ho det òg med private midlar, hevda han.

– Det einaste rette er å koma vidare og nytta høvet, sa Sp-gruppeleiaren.

Han minte om at Kvam herad kan setja foten ned og skalera ned seinare, dersom ein konkluderer med at kostnadene vert for store for den kommunale lommeboka.

– Det kan me gjera når me har fått eit hovudprosjekt. Er det for stort, må det revurderast og takast grep. Me får jobben gjord gratis. Eg skjønar ikkje problemet, sa Stuve.

– Kjem ikkje på tale

Fleirtalet og H, derimot, er samde med rådmannen i at Kvam bør be fylkeskommunen om å kartleggja eigedomen i lag med heradet og eventuelt ein representant for staten. Denne tilrådinga inneber at Fosse-Stiftinga av habilitetsomsyn vert avskilta i denne delen av arbeidet, sidan ein styremedlem, Sverre Sørnes, har eigt delar av eigedomen.

Ordførar Torgeir Næss (Ap) slo fast at ingen i heradsstyret har teke til orde for anna enn å plassera anlegget i Strandebarm, sjølv om det ifylgje han har vore spekulert i at nokon ynskjer andre alternativ.

Om nokon skulle spekulera i noko anna, slo ordførar Torgeir Næss (Ap) fast at det er i Strandebarm senteret skal liggja. Men vegen dit er partane noko usamde om. Her er han i dagens fossehus på Fosse.

– Det kjem ikkje på tale for vårt parti. Det er ein gjenklang av Strandebarm i alt det Fosse skriv. Dette har han sagt sjølv. Det er opplevinga av Strandebarm som vil ha interesse for den litteraturinteresserte turisten, sa han.

Risiko og eigarskap

Han meiner det er viktig at dei som skal betala for prosjektet, må eiga prosjektet. Risiko i prosjektet må vurderast skikkeleg, meiner han. Eit av spørsmåla er kven som skal eiga. Avhengig av eigarskap kan tilskota frå dei offentlege partane verta driftskostnader, ikkje investeringskostnader, påpeika han.

– Det er ein del ting å vurdera der, sa ordføraren.

Han trur kostnadene vil verta vurderte og kritiserte i ettertid. Då vil prosessen før investeringa verta vurdert i eit kritisk lys.

– Me treng litt klare liner som skapar tillit no og i ettertid, sa Næss, som meiner prosjektet har kome alvorleg langt på kort tid etter nobelpristildelinga.

Saknar realisme

Også Geir Madsen (SV) er oppteken av at det er naudsynt med gode prosessar med integritet. Særleg dersom ein reknar med at fleire skal vera med og betala, er ein solid prosess viktig, sa han.

– Eg saknar litt realisme. Ein må vera med på å skapa ein god prosess, sa Madsen.

Etter framlegg frå varaordførar Frode Nygård (Frp) tek heradsstyret til orde for å tidsavgrensa høyringa av forprosjektet til seks veker. Han trur ikkje det vil seinka prosessen.

– Me skal gjera jobben så grundig at me slepp å ta ein fot i bakken. Det er råd å få god framdrift, sa Nygård.

– Om du skal vera sikker på at du veit alt før du set i gang med hovudprosjektet, vert eg forundra. Me forstår ikkje heilt den tankegangen, kommenterte Stuve.

Både varaordføraren og ordføraren sytte for å rosa både Sørnes og stiftinga elles for den store innsatsen så langt. Sjølv om ein har ulike meiningar om prosessen, skal ein vera glad for arbeidet til eldsjelene, sa ordføraren, som retta den aller største takksemda til forfattaren sjølv og den fantastiske litteraturen hans.

– Har vore lufta

Nygård viste til at Sp hevda at forprosjektet har vore på høyring. At det har lege i postlista, er inga høyring, og debatten har stort sett gått føre seg i lokalbladet, påpeika han. 

Næss meiner det er nokså elementært i store prosjekt at ein gjennomfører ei høyring og opnar for innspel som kan verta drøfta og vurderte.

Stuve svara at forhold med dei ulike lokaliseringsalternativa er komne fram og har vore lufta.

– Eg forstår ikkje kva nye ting som skal koma fram, sa han, og poengterte at det ikkje er nokon automatikk i at forprosjekt vert sende på høyring.

Madsen føreslo mellom anna å løyva ein halv million kroner til arbeidet i Fosse-Stiftinga i år, men fekk ikkje støtte frå andre til framlegget.

Heradsstyret avgjer saka 7. februar. Ordføraren var tysdag i møte med fleire representantar for Fosse-Stiftinga om saka.

Laga med Labrador CMS