Eit uutgrundeleg blikk på livet
Kor blei livet av? Kvifor vart livet slik det blei? Og kor er Gud midt oppi det heile? Det er sentrale spørsmål når skodespelar Gerald Pettersen i desse dagar går på scenen for å framføra ein nyskriven monolog av Jon Fosse.
Framsyninga har tittelen «Slik var det» og har urpremiere på Den Nationale Scene i Bergen onsdag 4. november.
Teateret kallar framsyninga ein verdssensasjon. Det er nemleg ti år sidan Fosse har skrive ny dramatikk.
– Framsyninga handlar om ein mann i sin beste alder, som ser seg tilbake og reflekterer over livet – slik ein gjerne gjer når ein blir eldre. Denne personen er kunstmålar. Han filosoferer over livet sitt, kvar det blei av, kva han måtte forsaka, men også over kva som ventar, fortel 68-åringen Gerald Pettersen som i vel ein time står på scenen heilt åleine i rolla som den aldrande kunstnaren.
– Eg kunne ikkje fått nokon betre skodespelar, seier Jon Fosse sjølv til Bergens Tidende.
Han peikar på at Gerald Pettersen tidlegare har gjort fleire gode rolletolkingar i andre framsyningar han har skrive.
Alt for kunsten
Denne gongen spelar Pettersen ein kunstmålaren som har ofra alt for kunsten.
– Han har bak seg tre ekteskap som har gått i oppløysing og barn som han ikkje lenger har like god kontakt med, men som han lengtar tilbake til, forklarer skodespelaren.
For å roa tankane og koma unna dødsangsten, prøver han å finna eit tidsfordriv han kan lykkast med. Men dette er ifylgje skodespelaren ikkje like enkelt. Tankane og uroa plagar han.
Få ord – stort innhald
Heile monologen er på 70 sider, men det er ikkje alle sidene som har like mykje tekst.
– Fosse har ein veldig spesiell stil og ein veldig spesiell måte å skriva på, både rytmisk og korleis han set opp teksten. Her kan ein ikkje slingra mykje med orda. Kvart ord og kvar linje betyr veldig mykje.
Det er ikkje berre det som blir sagt, som er viktig. Hos Fosse er det usagde og dei mange pausane i stykket, nesten like viktig, forklarer skodespelaren, som har stor sans for forteljarmåten til Jon Fosse.
– Eg har alltid vore glad i Fosse og måten hans å tydeleggjera ting på. Han seier ikkje ting berre ein gong, men fleire gonger. Samtidig har seiemåten ein litt ny vri kvar gong. Denne uutgrundelege måten hans å skriva på synest eg er veldig flott. Det blir på ein måte tydeleg og utydeleg på same tid.
Fosse viser også at det ikkje trengst så mange ord til å fortelja noko eller beskriva noko. Tekstane hans er kunst med få ord.
Sorg og glede
– Jon Fosse har mange tilhengjarar, men det er også dei som seier at Fosse er vanskeleg å forstå. Kva seier du til det?
– Då synest eg dei skal koma til denne framsyninga. Vi har prøvd å gjera henne så forståeleg som mogleg, seier Pettersen.
Han håpar dei som kjem for å sjå på, kan finna noko dei kjenner seg igjen i – anten det er sårt eller gledeleg – og reflektera over sitt eige liv. Og framsyninga er ikkje berre alvorleg, forsikrar han.
– Her er både humor og tragedie, seier skodespelaren, som håpar framsyninga kan vekkja både latter og gråt.
Sjølv identifiserer han seg veldig med teksten til Fosse. Det trur han også andre vil gjera.
– Kva er dette livet? Det er sikkert noko dei fleste, i alle fall eg, tenkjer ein god del over, spesielt når ein blir eldre. Kor blei livet av? Det gjekk så fort. Når ein er yngre tenkjer ein gjerne at livet er evig. Ein tenkjer ikkje på at ein skal døy. Men brått kjem ein over ein kneik, og då byrjar ein å tenkja annleis, seier Pettersen.
Han fortel at kunstmålaren han spelar, ikkje berre ser bakover, men også filosoferer ein god del over kva som skal koma til å skje vidare når livet er slutt, og over Guds eksistens – både i det som var, og det som ventar.
Allsidig Fosse-fan
Det nye Fosse-stykket er spesialskrive for Den Nationale Scene, som for 26 år sidan oppmoda Fosse til å skriva det første dramaet sitt. Sidan den gongen har Gerald Pettersen spelt i fleire Fosse-framsyningar ved teateret.
Sjølv starta sunnmøringen frå Fosnavåg teaterkarrieren sin på Sogn og Fjordane teater i 1980 etter å ha gått på teaterskule i London. Sidan den gongen har han vore innom både Det Norske Teatret i Oslo, Riksteateret, Trøndelag Teater og altså Den Nationale Scene i Bergen der han har vore tilsett sidan 1992. I år feirar han 40-årsjubileum som skodespelar. I tillegg til fleire store teaterroller, kan han sjå tilbake på mange store roller i film og TV.
Den allsidige skodespelaren er også ein av gründerane bak Herøyspelet «Kongens Ring». Etter å ha hatt regien på spelet i 28 år, takka han i fjor for seg.
– Når det gjeld heimplassen din, brenn du litt ekstra for det, seier han.
På spørsmål om kva han elles synest er mest gjevande, og om han har noka favorittrolle eller draumerolle, svarar han:
– Eg er i grunnen glad i all slags dramatikk, både gammalt og nytt. Når ein har halde på i over 40 år som skodespelar, har ein vore innom det meste. Det med favorittroller er noko ein blir mindre og mindre oppteken av med åra.
Peer Gynt er likevel ei rolle han trekkjer fram.
– Det var ei fantastisk rolle, som eg hadde ganske tidleg i karrieren min på Sogn og Fjordane Teater, seier Gerald Pettersen som synest at Fosse-figuren han no skal spela, har visse parallellar til den kjende Ibsen-framsyninga.