Arve Tellefsen: – Eg må med skam vedkjenne at eg høyrer ganske lite på musikk
«Hajin Kaare Ørnung å Æ» er tittelen på albumet som har ein nokså spesiell skapingshistorie.
Kort fortalt er dette eit album som opphavleg var søkk borte – lenge. Det vart opphavleg innspelt i 1986, og takka vere solid detektivarbeid frå Arve Tellefsen, Sigmund Groven og no avdøde Kaare Ørnung er det no klart for publikum. Vi tok sommarpraten med Tellefsen sjølv – for å finne ut meir.
– Dette albumet som du no er aktuell med har ei interessant historie. Fortel kort om ho.
Artikkelen held fram under annonsen.
– Det er ein laaang historie. Den kortaste versjonen må bli at Kaare ringde meg for 13 år sidan og sa han hadde rydda og fann dermed ein kassett som viste seg å vere opptak som han og eg openbert hadde gjort på 1980-talet. Men det tok over to år å finne ut kvar innspelinga hadde vore gjord og kven som hadde produsert ho. Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana fann i 2015 originalopptaket, men då hadde dessverre Kaare gått bort.
– Det var tungt å byrje oppgraderinga av innspelinga utan Kaare, men med fantastisk innsats av lydteknikar Jan Erik Kongshaug og produsent Sigmund Groven, to av dei beste på områda sine i verda, vart det full fart, og no er albumet her.
– Kvifor vil du at vi skal høyre på dette albumet?
– Nei, folk må gjere som dei vil.
– Kva er det finaste nokon kan seie om denne utgivinga?
– Det er at Kaare og eg gjorde så godt vi kunne.
– Kven håpar du skal sikre seg albumet – har du ein draumelyttar?
– Eg håpar berre at dei som høyrer på albumet har glede av musikken.
Artikkelen held fram under annonsen.
– Korleis ser sommaren din ut – tek du fri no?
– Eg har ein del konsertar, trass i alle utsetjingar og avlysingar i sommar, og eg gler meg til å prøve å finne tilbake til den levande kontakten med publikum igjen.
– Kor viktig er musikk i ei tid kor landet framleis er nokså nedstengt?
– Vi oppdagar vel nettopp kor viktig levande musikk er for oss alle, både lyttarar og utøvarar, no når det har vore så vanskeleg å komme nær kvarandre.
– Er du bekymra på vegner av musikken og musikarane?
– Nei. Det er harde tider for mange, men alle kjem styrkte ut av dette, trur eg.
– Kva høyrer du sjølv på akkurat no?
– Eg må med skam vedkjenne seg at eg høyrer ganske lite på musikk. Eg har fiolin-lyden rett inn i øyret 3–4 timar kvar dag, så dei andre timane på døgnet søkjer eg stilla.
Artikkelen held fram under annonsen.
(©NPK)
