Otten me ber på

Det er den otten me ber på. Det er den otten me ber på når nyheitene skrik det ut i alle kanalar. At noko forferdeleg kan skje. Siste nytt! Sjå her! Nettsidene blinkar raudt og alvoret til nyheitsankera er til å ta og kjenna på. Farevarsel i alle endar. Gult, oransje, raudt.

Raudt! Det er den otten me ber på. At noko forferdeleg kan skje. At det skal skje, seier dei. Faren er stor. Ekstremfare og ekstremvêr. Raudt farevarsel betyr at situasjonen er ekstrem. Dette farenivået førekjem svært sjeldan, og kan føra til store skader, skriv dei.

Noko forferdeleg kan skje. Bekker skal opna seg. Elver skal opna seg og finna nye vegar. Også fossar skal opna seg og overgå seg sjølve.

All denne opninga. Otten. Store øydeleggingar. Tiltak. Har du sjekka kummen i tunet, spør pappen. Kva med sluket der oppe? Det er den otten me ber på. At noko forferdeleg kan skje.

Datamaskina er ladd. Telefonen er ladd. Kameraet er ladd. Regnkleda ligg klare og støvlane står ved døra. Men hald deg heime, seier dei. Bilen skal helst stå.

Det er den otten og dei opningane. Så vert det stenging. Stengde vegar, avlyste bussruter og turar som må utsetjast. Steng deg inne og pass på. Har du nok ved om straumen ryk? Har du reint vatn på lager, primus og tørr mat som held seg lenge?

Heftet eg fekk i posten denne veka om eigenberedskap, ligg framleis på disken. Rein vatn har eg, men å oppretta ein bankkonto i ein annan bank eller å ta ut kontantar sit langt inne. Tiltak. Kanskje ein annan dag? Eller er det for seint då? Det er den otten me ber på. At noko forferdeleg skal skje.

Eg held meg likevel til håpet om at det går bra også denne gongen. At heller noko vedunderleg skal skje. Det må skje. Helga skal opna seg, og på laurdag kan me sova lenge. Det er fint.