Minneord om Olav Thon

Kjære Olav.

Så er du, som 101-åring, gått ut av tiden etter et eventyrlig liv. Mange vil minnes deg. Jeg takker deg, Olav!

Vi to møttes først på Finse 1222 i 1980-årene, der du og din kjære «skisekretær», den gang, var trofaste stamgjester.

Sammen ski-vandret du og Sissel milevis. Dere to bodde også på Ramnaberghytta, 1600 m.o.h. Jordnært og enkelt var din livsvisdom, som ellers i livet ditt.

Jeg husker bl.a. to «festlige» episoder; du skulle på tur og ville kjøpe 2 stk. mini juicebokser. «Det blir 10,- kr», sa jeg. «Takk da tar jeg bare en», repliserte du.

Du ønsket å bo i UU, der vinduene alltid var nedsnødde. Rommene var utstyrt med spader i tilfelle nød-emergency. «Kan jeg bo der for halv pris, siden jeg graver meg ut og bor der i sovepose?»

Senere, mange ganger, var du og Sissel på privat besøk hos meg på Sandven Hotel. Vi kjørte Cadillac fra 1927 – 4 år nyere enn da du var født.

Vi kvelds-dinerte på vår fjordnære «Kaien» uterestaurant og hadde gode livskonversasjoner med majestetisk utsikt til Folgefonna.

Da du oppfattet at jeg gjerne ville selge mitt livsverk # 2, tilbød du meg å kjøpe, d.v.s. avlaste mine skuldre. Du forstod, og visste, at å eie og drive et ensomt beliggende hotell, uansett hvor eksotisk det var, ville være «imposibel» for fremtiden. I dagens hotelldrift er kjedetilknytning alfa og omega.

Jeg og mange, mange andre takker deg for ditt mentorskap og ditt vennskap.

I disse dager skinner supermånen over deg og ditt livsverk, til glede for mange og samfunnet for øvrig.

Hvil fred, Olav, så sees vi, på Hallingskarvet.

Tron Bach

X Finse 1222

X Sandven Hotel