Jon Fosse er en verdensborger
Johan Storm Munch
Tangerås, 26. januar 2025
Det er vanskelig for oss virkelig å fatte det renommé Jon Fosse har ute i hele verden. I dag er han den kulturelle nordmannen som er best kjent i Europa, Amerika og Asia.
Ser vi litt historisk på det, er det bare to andre kulturelle nordmenn som er like godt kjent internasjonalt som Jon Fosse.
Det er for malerkunsten Edvard Munch og for musikken Edvard Grieg.
Disse tre norske kunstnerne står i en særstilling ute i verden.
Derfor er det galt å redusere Jon Fosse til en vanlig vestlandsforfatter med nynorsk som skriftspråk. Ute i verden er han stor.
Skuespillene hans er fremført i alle land i Europa, og de er satt opp i mange byer i Asia.
I fjor i mai satt tre oversettere på Litteraturfestivalen på Lillehammer og skrøt av hvor heldige de var som fikk lov til å oversette Fosses verker. En var fra Bangladesh, en fra Ungarn og en fra Milano, Italia. I disse landene er det et stort marked for Jon Fosses verker.
Jon Fosses skuespill er vist på nær 1000 scener rundt i verden. Han er fremført i alle land i Europa og i alle verdensdeler, og han mottar litterære priser fra mange land. Etter at Jon Fosse i 2023 fikk Nobels litteraturpris, har mange kulturinstitusjoner verden over æret Fosse med sine hederspriser.
I Shanghai, Kina, ved et universitet der, har Jon Fosse blitt utnevnt til æresprofessor. I Shanghai har de også arrangert en Jon Fosse-festival. Tilsvarende er gjort i Moskva. Jon Fosse er stor i Kina og Japan med mange teater-oppføringer i disse landene.
I mars i år vil en norsk spesialist på Jon Fosses litteratur, som har skrevet en bok om forfatterskapet, holde flere foredrag ved universitetet i Sofia, Bulgaria. Der er interessen for Jon Fosse stor, og ved universitetet i hovedstaden i Bulgaria kan studentene studere norsk, derfor er det naturlig at Jon Fosse står på pensum og blir lest der.
Mange utlendinger kommer nå til Strandebarm for ved selvsyn å se og oppleve oppvekstmiljøet til Jon Fosse.
Rett etter at Fosse hadde fått Nobels litteraturpris, bodde en tysk kulturjournalist i Strandebarm en tid og samlet stoff for et tysk kulturmagasin. Han var meget begeistret over å se og oppleve Fossvågen uendret fra Jon Fosses ungdomstid.
I fjor høst bodde et fransk filmteam i flere dager på Fosse og laget en dokumentar om Jon Fosses miljø. De filmet Fossvågen, husene på Myra og Holseter. Men de ville også ha film av garnfiske med en «strandebarmer». Her ble jeg filmet idet jeg trakk garn fra robåten min, og dertil ble jeg intervjuet om fiske ved Svanholm. Dette skal dubbes til perfekt fransk. Det ser jeg frem til, siden jeg er meget dårlig i fransk selv.
Det kommer stadig folk innom Strandebarm fordi de er interessert i Jon Fosse. Det er både nordmenn og utlendinger, og de kommer ubedt og viser sin interesse for bygda og miljøet her.
Her har Strandebarm og Kvam en gedigen mulighet til å utvikle denne interessen for gode opplevelser av Jon Fosse og hans univers.
Det unike ved et Jon Fosse-senter i Strandebarm er at senteret vil hedre og tilgjengeliggjøre verdenslitteratur skapt av en levende, norsk forfatter. Det vil nødvendigvis skille senteret ut fra alle andre satsinger på kulturbygg i Norge og derved forhåpentlig raskt kunne realiseres.
Det er nobelprisvinner Jon Fosse og hans enestående posisjon ute i verden vi skal forvalte og utvikle til glede for alle.
Derfor må alle gode krefter være med på denne satsingen nå. Det kommer en ny nobelprisvinner hvert år, og selv om interessen for Jon Fosse neppe vil avta med årene, vil det være riktig å utvikle et Fosse-senter så raskt som mulig når interessen er på topp.
Les også:
