Fra «bruk og kast» til gjenbruk

Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder av Stortingets energi- og miljøkomité

Gjennom fem kalde desemberdager i 1952 stoppet verdensmetropolen London opp. Tåka lå så tett at alle byens arrangementer ble avlyst, biler kunne ikke kjøre og sikten var så dårlig at du måtte være blind for å bevege deg rundt i byen som normalt. Rundt 4000 mennesker døde som en konsekvens av disse fem dagene.

1950-tallet er kjent som tiåret vi bygde landet. En mindre hyggelig del av denne nasjonsbyggingen var fri flyt av miljøgifter som forurenset drikkevann, fylte byene med tåke, ødela vakker natur og førte til at flere arter ble utryddet.

Heldigvis lever vi i en annen verden i 2022. Vi har strenge miljøkrav knyttet til mat, drikkevann, industri og næringsliv. Der man på 1950-tallet slapp miljøgiftene rett ut i naturen, har vi i dag kunnskap om konsekvensene. Blant annet er det innført et pantesystem og resirkuleringsprogram for plastflasker. Det er milevis mellom verden i dag og verden for 70 år siden. Men til tross for viktige framskritt er det mye som ikke er bra.

Naturen er under press, og det var en bred erkjennelse på FN-toppmøtet om natur som nettopp er avsluttet. Der inngikk verdens land en avtale om å snu naturtapet og skape en klode der vi ikke lenger ødelegger livsgrunnlaget vårt.

OECDs gjennomgang av Norges innsats for klima og miljø har konkludert med at Norge har ett av verdens høyeste materialforbruk og et høyt materielt fotavtrykk per innbygger. Dette er en sterk påminnelse om at det haster med tiltak. Derfor har Arbeiderpartiet et mål om at klima og natur skal være rammen rundt all politikk.

Gjenbrukssamfunnet har som mål å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser, kutte bruk av skadelige stoffer, ta vare på materialene lengst mulig, minimere utslipp og energiforbruk, ikke produsere avfall og sørge for at ressursene i større grad brukes lokalt. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

Vi vet at vi vil trenge store mengder sjeldne mineraler i framtiden. Vi trenger dem til datamaskiner, mobiltelefoner, batterier, tv-er og flere andre teknologier vi er helt avhengige av i det moderne livet. En del skal vi hente fra gruvedrift. Men vi lurer oss selv dersom vi tror at vi kan løse mineralbehovet ene og alene med å hente mer mineraler ut av fjellet. Det er verken bærekraftig eller en utømmelig kilde. Derfor er det helt nødvendig at vi får på plass bedre systemer for å samle inn og bruke de sjeldne mineralene på nytt. Her er det særlig viktig at produsentene tar ansvar for at produkter er laget slik de kan repareres, gjenbrukes og ombrukes. For eksempel at iPhone gjør brukermanualen til mobilene tilgjengelig, slik at reparatøren på senteret også kan fikse mobilen når det trengs.

Det offentlige kjøper varer og tjenester til en verdi av om lag 600 milliarder kroner i året. Denne innkjøpsmakten vil vi bruke til å stille krav om økt miljøvekting i innkjøp og mer bruk av resirkulerbare produkter. Derfor ble det nylig nedsatt et lovutvalg som skal revidere anskaffelsesregelverket, med sterk vekt på klima- og miljøhensyn.

Arbeiderpartiet har ambisiøse mål om materialgjenvinning av avfall og utfasing av farlige stoffer i produkter. Nylig innførte vi nye krav i byggereglene om at minst 70 prosent av avfall som oppstår på byggeplasser, skal sorteres, og vi har innført nye regler for å forenkle ombruk av byggevarer.

Økt materialgjenvinning og bruk av gjenvunnet materiale i nye produkter er helt avgjørende for en mer sirkulær økonomi. Da trenger vi næringslivet med på laget. Næringer som bruker naturressurser til å skape verdier, må produsere innenfor hva naturen tåler.

En overgang til sirkulær og bærekraftig økonomi er ikke noe Norge kan gjøre alene. Allerede samarbeider vi med våre nærmeste handelspartnere, og sammen kan vi utfordre det internasjonale verdensmarkedet. Men vi trenger økt samarbeid og et felles regelverk. Vi må stille krav til hvor råstoffene kommer fra og at de er bærekraftig produsert, og det må følge med et digitalt produktpass som gjør all miljøinformasjon om produktet tilgjengelig. Det vil også være viktig å bruke restråstoff inn i nye produkter og kreve økt levetid og muligheter for reparasjon.

Først da vil vi klare å omstille forbruket vårt, så vi får bedre produkter som bidrar til et bærekraftig samfunn. Slik tar vi bedre vare på tingene vi er avhengige av i hverdagen. Og ikke minst tar vi bedre vare på naturen.