Fosse-senteret – et tredje alternativ?

For oss utenforstående har prosessen rundt det nye Fosse-senteret lenge virket i overkant lukket. Forprosjektet omtalt i HF 22. november bekrefter det mange av oss har ant: At det fortsatt gjenstår mange runder om det meste i et prosjekt med så mange engasjerte og involverte på så mange nivåer.

Forprosjektet skisserer fire alternative plasseringer. Her er et innspill om et av alternativene som ennå ikke er representert i den offentlige debatten’: en kombinasjon av landskaper og gamle kulturbygg. Forslaget er tidligere sendt til fylkeskommunen, Kvam herad og Fosse-Stiftinga.

Les også:

Debatten

Det klokeste hadde sikkert vært å holde seg unna: Gammal bokmålstalende gubbe på 70, uten aner i Hardanger, og med et avslappet forhold til Jon Fosse. På den annen side: Hytten vår i Strandebarm har vært mitt andre hjem i snart 50 år, jeg er fascinert av Strandebarm som bygd og bergtatt av fjorden og fjellene – begge deler gitt vakkert liv av Jon Fosse.

Og for å presisere: På dette stadiet av en prosess om et så viktig lokalt, nasjonalt og internasjonalt initiativ er det legitimt ikke å ha avklart alle forhold på forhånd (offentlige reguleringer, eiendomsrett, mulige naboinnsigelser, interessekonflikter etc.). Det er det heller ikke i de to eksisterende alternativene, og tiden vil vise hvilke forslag som er mest realistiske.

Det er et par overgripende spørsmål som ikke har vært veldig synlige i debatten – i hvert fall for oss på utsiden. Hvem skal Fosse-senteret være til for? Og hvor mange besøkende vil komme, og dermed hvor stort bør senteret dermed være?

Målet med et Fosse-senter bør være å få så mange som mulig til å bli interessert i Jon Fosses litteratur og dramatikk. Det bør dermed være et senter som trekker både den allerede overbeviste fanskaren og folk som i utgangspunktet primært er interessert i Vestlandet, kystkultur og litteratur, og som trenger litt drahjelp for å bli bedre kjent med Fosses litterære verden.

Hamsunsenteret på Hamarøy er et godt eksempel på betydningen av en slik tilnærming. Senteret har nå 16.000 besøkende per år, og bare 25 % av disse løser billett. De aller fleste kommer for å oppleve den unike helgelandsnaturen og den spektakulære (og kontroversielle) arkitekturen senteret representerer – med Hamsun som en bonus.

Hvor mange som vil komme for å besøke et Jon Fosse-senter, er usikkert, men bør kunne ligge på Hamsunsenterets nivå. Besøkstallet på Hamsunsenteret varierer også mye gjennom året. Nærmere 80 % av de besøkende kommer i perioden fra 1. juni til 31. august. Dette stiller krav til fleksibilitet. Et stort Fosse-senter vil lett kunne bli dyrt og liggende brakk i deler av året.

Bruosen

Av de to alternative plasseringene som til nå har vært framme i debatten, er det ene («Gamleskolen») hemmet av å være avskåret fra fjorden og kystkulturen, som er viktig både for besøkenes totalopplevelse og Fosses forfatterskap. Det andre («Fossvågen») har mye for seg, men det vil være vanskelig å få plass til et fullverdig senter, og mange besøkende vil nok gjerne oppleve Fosses hjem og nære oppvekstmiljø så autentisk som mulig.

En tredje mulig plassering er Bruosen. Stedet har en umiddelbar nærhet til fjorden, en fantastisk utsikt til fjellene rundt og en unik bygningsmasse med en rik historie som reflekter Fosses Strandebarm og forfatterskap: Det har vært yrende liv med pensjonat, butikk, båtbyggeri, slakteri, fargeri og spennende mennesker – som «Pisse-Guri», som livnærte seg ved å samle inn urin på bygdefester for å selge til fargeriets blåfargeproduksjon.

Bruosen har status som «bevaringsområde» i reguleringsplanen og er på «gul liste» i kulturminneplanen. Det betyr at stedet skal bevares, men at det kan transformeres («bygge nytt i gammelt») av dyktige arkitekter og brukes med respekt for sin historie og særegenhet – til formål som et Fosse-senter.

Den nåværende bygningsmassen inneholder 6 bygninger med et bruksareal på til sammen ca. 1000 m². Den består av en landhandel/lager (3 etasjer), en større sjøbod/butikk (3 etasjer), tre naust av ulik størrelse og grunnmuren til en bygning («Jaastadhuset») som ble revet i 2012 og som kan bygges opp igjen i sin opprinnelige form.

Bruosen bør være midtpunktet eller ‘navet’ i et Fosse-senter. Fokus vil være presentasjon av Jon Fosses forfatterskap gjennom informasjon, utstillinger, salg av bøker, opplesninger etc. I tillegg vil det være plass til kafédrift (med favorittmaten raspeballer?), ulike aktiviteter knyttet til naustene (trebåter, salg av lokale produkter etc.) og andre nødvendige lokaler.

Med utgangspunkt i Bruosen ligger det til rette for ringvirkninger både lokalt og regionalt. For handlingsrom og fleksibilitet i forhold til aktiviteter og sesongvariasjoner i antall besøkende vil Strandebarm Fjordhotell (som står ubrukt og til forfall) og Ungdomshuset (som er gammelt, men i aktiv bruk) kunne spille en viktig rolle. Begge ligger 2–3 minutters gange fra Bruosen, og figurerer i Jon Fosses liv og litteratur.

Hotellet – som med et Fosse-senter bør være interessant også for private interesser – vil kunne brukes til større arrangementer og bevertning, huse besøkende som vil overnatte og har seks mindre leiligheter som vil kunne brukes av «writers in residence». Det kan ev. holdes lukket i hele eller deler av vinterhalvåret. Ungdomshuset vil være velegnet til oppsetninger av teaterstykker, opplesninger og lignende større arrangementer.

Opplevelsen av å være midt i Fosses verden vil forsterkes av flotte Strandebarm kirke rett over elven, som en påminnelse om religionenes betydning for han selv og hans diktning. Der ligger også Bergsevja, med direkte tilgang til fjorden (og et bad for de spesielt interesserte). Begge ligger 5–6 minutters gange fra senteret.

Avstanden er også fullt gangbar (10–15 minutter) til Jon Fosses hjem i Fossvågen – langs fjorden der så mange av hans karakterer har vandret. Det er også nærmeste havn (for bokbåt og litterære minicruise?). Det er heller ikke avskrekkende avstander til andre Fosse-relaterte opplevelser – fra en kikk inn i Fosses oppvekst på 60–70-tallet gjennom retrosenteret i Strandadalen, via Norheimsund med fartøyvernsenteret og Kabuso og til Bergen og Den Nasjonale Scene.

Konklusjon

Det er ytterst få forfattere som er så sterkt bundet til et bestemt miljø (den vestlandske kystkulturen) og et bestemt sted (Strandebarm) som Jon Fosse – eller for å sitere Fosse selv: «Klangen frå Strandebarm ligg i botnen av alt eg skriv.»

Jeg tror det er viktig for Fosse-senterets suksess og evne til å trekke folk at besøkende kan få et nærmere forhold til Fosse og hans forfatterskap ved å «tre inn i» og oppleve denne verdenen. For det vil Bruosen være et godt utgangspunkt.

Så skal Fosse-senteret fylles med innhold og formidles. Det er Fosse-Stiftinga, Kvam herad, fylkeskommunen, Kulturdepartementet og alle andre gode krefter fullt ut i stand til. Plassering er relevant for både innhold og formidling, og de to prosessene bør derfor foregå noenlunde samtidig.