Jol i Spania
Spansklærar Laura Díaz sit i Torpelia og ser utover Øystese, som er pynta med desemberlys. Den mørke adventstida i Noreg er eksotisk, synest ho.
Private heimar i Spania pyntar òg husa sine før jol, men etter finanskrisa i 2008 fekk mange mindre å rutta med, og ein reduserte lyssetjinga, fortel ho. Elektrisiteten i Spania er framleis dyr, så folk sløser ikkje med straumen. Spanjolane får heller ikkje straumstøtte frå regjeringa si.
Joletre finst i dei fleste spanske heimane, men ein brukar plasttre. Berre rikfolk har råd til å kjøpa seg ekte bartre, fortel Díaz.
– Plasttre er både meir miljøvenlege og billegare enn dei som vert henta or skogen, seier Díaz.
Spanjolen kom til Noreg i 2009 gjennom ei stipendordning for lærarar i EU. Ho har arbeidt både i den vidaregåande skulen og grunnskulen i Kvam, og no er ho fast tilsett ved Framnes Kristne Vidaregåande Skule.
Opphavleg kjem Díaz frå Talavera de la Reina, ein by med om lag 85.000 innbyggjarar i provinsen Toledo, godt ein times biltur sørvestover frå Madrid. Det er kaldt i innlandet i Spania i desember, men snø fell sjeldan, bortsett frå høgt til fjells. Laura har lærarutdanning frå byen Ciudad Real, og har teke tilleggsutdanning i kunsthistorie og italiensk i Italia.
Det store jolelotteriet
– 22. desember startar jola i Spania.
Då sit dei fleste spanjolane klistra framfor fjernsynet i von om å verta euromillionærar. Loddsalet til det årlege lotteriet «El Sorteo Extraordinario de la Loteria de Navidad» startar allereie tidleg om hausten. Kvart lodd kostar 20 euro.
– Mamma kjøpte lodd alt i august, og ho har lova alle i familien at ho vil dela premien med oss dersom ho vinn.
Dette landsomfattande lotto-fenomenet vert kalla El Gordo, som tyder den tjukke. Namnet viser til dei svimlande premiesummane. Ein kan vinna mange millionar euro. 22. desember klokka 08 byrjar trekkinga, som går føre seg på ei teaterscene i Madrid. Folk står i timevis i kø for å få vera med som publikum i teatersalen.
10–15 år gamle elevar frå skulen San Ildefonso øver eit heilt år på å syngja vinnarnummera og summane på scena framfor tv-kamera. Dette vert sett på som eit svært ærefullt oppdrag for ungdomane og skulen. Det hender at songarane får gåver frå takksame vinnarar, som spanderer til dømes Playstation, tv-apparat eller pengegåver på elevane. Vekeblad og tv-stasjonar står i kø for å få intervjua ungdomane, som brått vert handsama som kjendisar.
– Eg har aldri hatt hell med lotteriet, men ei veninne vann så mykje at ho kunne kjøpa seg bil for premiepengane, fortel Díaz.
Sjølve jolaftan
Jolaftan samlast familien, inkludert tanter og onklar og andre slektningar, til middag seint om kvelden. Alle er heime jolaftan, nett som i Noreg, og dei fleste får med seg talen til kongen klokka 21. Måltidet varer fram til folk byrjar bu seg til midnattsmesse, som vert kalla La Misa del Gallo.
Om lag sytti prosent av spanjolane høyrer til den katolske kyrkja, og midnattsgudstenesta jolaftan er høgdepunktet for katolikkane. Som i Noreg finn også mange som ikkje reknar seg som religiøse, vegen til kyrkja i dei store høgtidene.
Spanjolane har ikkje faste matrettar i samband med jola, slik me er vane med i Noreg. Ved kysten kan det stå fisk på menyen. Andre stader dominerer kjøt. Kvar familie har sine eigne tradisjonar, men jolemiddagen er alltid samansett av mange ulike rettar i tillegg til suppe og salat. Søte mandelkaker kalla turrones og kaloririke marsipanfigurar finst òg på mange bord.
Krubba i stallen
I dei fleste heimane finn ein eit tablå med Jesus-barnet i krubba i stallen. Josef og Maria og andre personar og dyr som høyrer med til joleforteljinga i Betlehem, er med.
– Då eg var lita, pla eg flytta kamelane litt nærare stallen kvar dag fram mot dei heilage tre kongars dag 6. januar – då kongane skulle vera framme ved stallen med gåver til Jesus-barnet.
Krubbeinstallasjonane i private heimar kan vera ørsmå eller så omfangsrike at dei fyller eit stort bord, alt etter kor romsleg økonomi og husvære folk har. I tillegg arrangerer ofte kommunen ei stor utstilling i rådhuset som familiane dreg for å sjå.
– Eg har tenkt på å laga til ei krubbe i den norske heimen min, men det har ikkje vorte så langt.
Dagen med lureri
28. desember vert kalla El dia de los (Santos) Inocentes, som tyder dagen til dei uskuldige eller truskuldige. Dette er spansk versjon av vår 1. april. Det gjeld å lura eller laga ablegøyer med familiemedlemer og vener. Ein kan til dømes hengja opp papirdokker på ryggen til folk. I nyhendesendingane på tv kan ein få servert falske nyhende. Laura understrekar at det meste dreiar seg om godlynt spøk.
På nyttårsaftan samlast familie og vener til middag heime eller på restaurant seint om kvelden. Tidlegare på dagen vert det arrangert i gateløp i byane. I Madrid kan det vera opp mot 40.000 deltakarar. Det finst løp for amatørar og for profesjonelle.
San Silvestre de Vallecana vert løpet i Madrid kalla. Ein kan velja kor lang distanse ein vil springa, alt frå tre kilometer og oppover. Mange kler seg ut, gjerne i nyttårsfargen raud. Folk med barnevogn er først av garde. Amatørane konkurrerer berre med seg sjølve, medan proffane kjem frå heile verda med von om gode plasseringar og fine premiar.
Når kyrkjeklokkene slår tolv slag ved midnatt, må alle vera klare til å eta druer. 12 druer, éi for kvar månad, skal føra med seg hell og lukke i det nye året. Denne seremonien deltek alle spanjolar i. Det seiest at kreative drueprodusentar kom på denne skikken eit år dei hadde vanskar med å få selt druene sine. Trua på at druene fører helle og lukke med seg, har ikkje forsvunne. Cava, spansk sprudlevatn, høyrer òg med til nyttårsfeiringa.
Nyttårsaftan skal ein helst ha på seg noko raudt som ein har fått i gåve. Det treng ikkje vera meir enn raude sokkar eller raudt skjerf, men mange kvinner dressar seg opp i raud kjole til nyttårsfeiringa.
Dei fleste tv-kanalane har direktesending frå Puerta del Sol i Madrid, der drueseremonien i hovudstaden går føre seg. Det er viktig å passa på at ein fylgjer klokkeslaga. På grunn av tidsforskjellen vert seremonien på Kanariøyane, som høyrer til Spania, avvikla ein time seinare.
Laura har feira norsk jol berre fire gonger på dei 13 åra ho har budd i Noreg. Vanlegvis plar ho reisa til familien i Spania. Dei to siste åra sette koronaen ein stoppar for heimturane. Eitt år tok ho med seg pinnekjøt til slekta si i heimlandet, men mottakinga var blanda. Somme likte ikkje lukta som spreidde seg i huset frå det kokande kjøtet, medan andre aksepterte lukta, men kunne styra seg for smaken.
Heilage tre kongars dag
På kvelden 6. januar samlast folk i prosesjonar i gatene for å feira dei heilage tre kongane frå juleforteljinga. Arrangementa vert gjerne sponsa av kjøpesenter, fotballag eller andre med pengar.
Hestevogner eller lastebilar med ulike utgåver av dei heilage tre kongane køyrer gjennom byane. Viss du vil vera med i paraden, må du melda interessa di på rådhuset. Der kan du òg låna kostyme og vera med og dela ut karamellar til dei minste borna.
Borna vert trumfa tidleg til sengs denne kvelden, med lovnad og von om at dei heilage kongane svippar innom huset og legg frå seg pakkar i løpet av natta. Før i tida stod borna opp grytidleg 6. januar for å pakka opp gåvene sine, medan dei vaksne klarte å venta til litt utpå dagen. Somme familiar har no byrja ta etter andre europeiske land som har jolenisse 24. eller 25. desember. «Papá Noel» vert nissen kalla på spansk.
Til 6. januar-feiringa høyrer også gjærbaksten «kongekake» med krem. Inni kaka ligg to harde små figurar skjulte. Den eine fører lukke med seg, den andre signaliserer at hen som finn han, må betala kaka. Ein lyt tyggja forsiktig for å unngå brotne tenner.
Land med kristne tradisjonar har mange felles joletradisjonar, men kvart land har sine særeigne variantar. Laura Díaz set stor pris på alt ho er van med frå oppveksten i Spania, men har vant seg til å lika både norsk jolemat og mørketida. Raude gardiner og alle dekorasjonane som nordmenn pyntar husa sine med, synest ho er koseleg.