Gamle, staselege bilar stod på rekkje og rad i garasjen til Thon Hotel Sandven i helga.

Bil med stil

Denne helga vart garasjen på Thon Hotel Sandven fylt opp av 21 gamle sjusetarar. Høvet var den årlege utflukta til ein gjeng frå «7-seter bevegelsen».

Publisert Sist oppdatert

Rørsla er ei uformell gruppe for alle som vil ta vare på, restaurera og køyra gamle «sjusetarar». Namnet har ingenting med Sjusete å gjera, men skildrar bilar med sju sete.

Facebook-sida til gruppa har om lag 1.300 medlemer. Der deler dei bilete, historier og tips om køyretøya. Bilane har sju sete fordelte på tre rader, og vart nytta til å frakta turistar i gamle dagar. Bilane var spesielt vanlege i Odda, Eidfjord og Norheimsund.

Finst ikkje dårleg vêr

Ymer Sletten er ein av fire initiativtakarar i rørsla. Han fortel at gruppa starta opp for 27 år sidan.

– Medlemene kjem frå heile landet, seier han.

Kvart år arrangerer gjengen ein felles tur. Denne gongen sette bilane kursen mot Hardanger. Deltakarane overnatta i Norheimsund og vitja mellom anna Utne, Sævereid, Fossen Bratte og Steinsdalsfossen. Sletten fortel at dei likar å stoppa på stadar med historisk sus. Ifølgje han hadde dei ein upåklageleg tur, trass ei mørk vêrmelding.

– Det vart litt regn på oss, men ikkje mykje, seier Sletten.

Bilane er halvopne, så det gjeld å kle seg etter vêret. Ein får ikkje same komfort som i moderne bilar, men det spela inga rolle for dei om lag seksti deltakarane. Deltakarane var mellom 2 og 85 år gamle.

Den eldste bilen var ein Cunningham 1919. Her er han utanfor Utne Hotel.

Bedageleg tempo

Årsmodellane spenner frå 1919 til 1943. To av deltakarane køyrde heilt frå Trondheim for å vera med.

– Dei fleste bilane trivst best i 60 kilometer i timen, men enkelte klarer å halda tritt med dagens trafikk, fortel Sletten.

Ifølgje han er ikkje bremsane så gode samanlikna med bremsar i moderne bilar. Difor må ein halda litt ekstra god avstand til andre trafikantar. I tillegg må gjengen vera flink til å sleppa andre forbi. Målet er å skapa minst mogleg kaos i trafikken, så ruta går ofte på avsidesliggjande vegar. Ifølgje Sletten er ikkje smale, svingete køyrebanar noko problem.

– Bilane køyrde jo på slike vegar i sin barndom, så det er midt i blinken for oss! seier Sletten.

Køyretøya krev meir drivstoff enn moderne bilar. Sletten meiner at køyregleda per kilometer er så høg at det er verdt det. Det er heller ikkje kvar dag bilane er ute på vegen.

Dei gamle bilane dreg til seg mykje merksemd når dei ferdast. Her på jondalsferja.

Gutedraumen

Fleirtalet av medlemene i gruppa er menn i pensjonsalder. Sletten fortel at det var svært uvanleg med eigen bil då dei voks opp.

– Me var små gutar med ei stor interesse, seier han.

Interessa er der framleis. Bileigarane må stå for vedlikehald sjølve, då slik kunnskap ikkje er allmenn lenger. Dei fleste køyretøya i gruppa er norske, ifølgje Sletten. Mange av bilane har stått i ein garasje eller i ei løe, heilt til nokon bestemte seg for å restaurera dei og ta dei i bruk igjen.

– Bilane er store og vanskelege å manøvrera. Det er rå muskelkraft som gjeld! fortel Sletten.

Nash 1932 (fremst) og Buick 1932 på veg mot Utne.

Han fortel at fleire jenter har fått auga opp for bilverda i det siste. Mellom andre dottera hans, som har vore med på tre av utfluktene til bilrørsla.

– Det er ekstra kjekt når jentene har lyst til å vera med, seier Sletten.

Laga med Labrador CMS