Forskarar og fiskarar går saman for betre vassdragsvern
Når kraftverk brått stengjer av vatnet, risikerer ein at fiskeyngel og anna liv i elvea døyr. Fiskarar og forskarar meiner reglane må endrast.
Norske elvar må vernast betre
– Kvifor tillèt ein effektkøyring frå kraftverk med utløp i elvar når Noreg har i bøtter og spann av kraftverk med utløp i sjø, spør NTNU-forskar Jo Hallvard Halleraker i ei sak på Gemini.no.
Artikkelen held fram under annonsen.
No viser ein studie av norsk kraftproduksjon, utført ved NTNU, at langt fleire elvar er utsette for miljøkonsekvensane av såkalla effektkøyring enn ein tidlegare hadde trudd. Variasjonar i kraftetterspurnaden og i kraftprisane gjer at kraftverka varierer produksjonen. Dermed varierer også mengda vatn som blir sloppe ut i elvane nedanfor kraftverka.
Konsekvensen er at driftsmønsteret blir prega av brå endringar i vassføringa. Det er stor variasjon i intensiteten av effektkøyring.
Studien viser òg at problemet med brå endringar i vasstand i elvane på grunn av effektkøyring også er utbreidd i mange småkraftverk.
Halleraker meiner det er nødvendig å løyse dilemmaet mellom behovet for nok kraft til rett tid og behovet for miljøtilpassingar for å sikre ei berekraftig fornybarnæring. Dette må avvegast i dei kommande revisjonssakene på linje med liknande prosessar i Europa. Han fryktar at norsk vasskraft risikerer å bli stempla som mindre berekraftig i EU-samanheng om vi ikkje tenkjer nytt.
– Også fornybar rein vasskraft treng miljøtilpassingar for at vi kan omtale ho som berekraftig. Dette er konkretisert i EU-taxonomien og vist til i den norske lova om dette som vart vedteken rett før jul, seier Halleraker.
(©NPK)
