Handlingsplan skal snu negativ trend for villaksen
Innsatsen for å ta vare på dei ville laksebestandane her i landet skal bli betre. Derfor kjem regjeringa no med ein handlingsplan med tiltak mot dei viktigaste truslane.
– Handlingsplanen inneheld tiltak mot mellom anna lakselus, rømd oppdrettsfisk, Gyro, vasskraftregulering, forsuring, overutnytting og framande fiskeartar slik som pukkellaks, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i ei pressemelding.
Det har vore ein sterk nedgang i bestandane av atlantisk laks sidan slutten av 1970-åra.
Artikkelen held fram under annonsen.
– Villaksen kan no bli raudlista i Noreg for første gong. Det er heilt klart at det trengst konkrete tiltak for å snu denne utviklinga, seier Sveinung Rotevatn.
Norske vassdrag og hav- og kystområde utgjer nokre av dei aller viktigaste leveområda for villaksen i verda. Noreg har derfor eit særleg ansvar for å ta vare på desse laksebestandane.
Rømd oppdrettslaks og lakselus er rekna som dei to største truslane for villaks.
– Regjeringa vil mellom anna greie ut krav om nullutslepp av lakselus frå oppdrettsanlegg frå og med 2030, seier Rotevatn.
Kritiske oppdrettarar
Nullutsleppskravet kan bli dyrt og krevjande for oppdrettsnæringa. Det vil truleg bety at det tradisjonelle kystoppdrettet må inn i lukka anlegg.
– Slik eg har forstått det, kostar det rundt 30 millionar kroner for ein lukka oppdrettsmerd. For oss vil dette i grove trekk gi selskapet vårt åleine eit ekstra investeringsbehov på 1,5 milliard kroner, seier oppdrettsgründer Ola Braanaas i Firda Seafood Group i ein kommentar til E24.
Anslaget til Braanaas inneber ei investering på 107 millionar for å utstyre ein heil konsesjon med lukka merdar.
Noreg hadde 1.224 aktive konsesjonar ved utgangen av 2018, ifølgje ein NHH-rapport om eigarskap i norsk havbruksnæring. Det indikerer i så fall eit totalt investeringsbehov på 131 milliardar kroner for å leggje heile den norske næringa i lukka anlegg, skriv E24.
Artikkelen held fram under annonsen.
Sondre Eide, dagleg leiar i lakseoppdrettaren Eide Fjordbruk, etterlyser meir satsing på innovasjon i sjøanlegg.
– Du kan ikkje sette krav om å lande på månen før du har begynt å byggje raketten, seier han til nettstaden. Han stadfestar Braanaas’ anslag på investeringskostnad ved ein lukka oppdrettsmerd.
Tiltak mot rømming og parasittar
Handlingsplanen inneheld også tiltak mot ei rekke andre påverknadsfaktorar. Utfisking av rømd oppdrettslaks skal aukast. Det skal greiast ut nye metodar for å spore og merkje oppdrettslaks og hindre at rømd oppdrettslaks gyter. Arbeidet med å eliminere parasitten Gyrodactylus salaris og revisjon av eldre vassdragsreguleringskonsesjonar vil halde fram.
Framande fiskeartar utgjer ein risiko for både biologisk mangfald, produktiviteten til lokal laksefisk og akvakultur.
– Vi vil opprette ei nasjonal kompetansegruppe for pukkellaks for å koordinere arbeidet med utfisking på regionsnivå. Vidare vil innkjøp og montering av flyteristfeller i femten prioritere vassdrag i Aust-Finnmark vere eit viktig innsatsområde i 2022, seier Rotevatn.
Sjømat-organisasjon positiv
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er positiv til handlingsplanen.
– Vi som næring skal ta ansvar for den delen av verksemda vår som har påverknad på villaksen. Vi ser at handlingsplanen inneheld mykje av det vi allereie jobbar med, som sporing, utfisking og handtering av lakselus, skriv organisasjonsleiar Geir Ove Ystmark til E24.
Han er også glad for utgreiinga av kravet om nullutslepp, for å auke kunnskapen.
Artikkelen held fram under annonsen.
(©NPK)
