Lingalaks trugar fjordlandskapet

Kvamsøy vart bandlagd av staten på slutten av 1950-talet. Dette var eit framsynt tiltak for å verne om naturkvalitetar og friluftsinteresser. Då tre av dei opphavlege bruka etter kvart kom for sal, nytta kommunen forkjøpsretten sin. Dette var også framsynt, og betyr at Kvam herad i dag eig ca. 70 % av Kvamsøy, inkludert nesten heile strandsona på sørsida av øya. Når kommunen nyttar forkjøpsretten på ein bandlagd eigedom med dei kvalitetar denne har, må det vera for å sikra naturverdiar og tilgjengelege friområde for den alminnelege kvemming og for tilreisande.

Ferdast ein på sjøen vest for øya, har ein eit fantastisk utsyn til fjella på begge sider av fjorden, og til fonna. Ein ser dei vakre bygdene Herand, Svåsand og Solesnes på sørsida, og Aksnes, Vikøy, Norheimsund og Øystese på nordsida. Rundt øya kan ein oppleve ei svært lite utbygd strandsone med gamle kulturlandskap, fornminne og naturmiljø. Det er ei perle av eit område, kanskje eit av dei finaste i heile fjorden. Ein må ut på fjorden sør for øya for å oppleve og sjå det sjølv. Samstundes er dette området eit sentralt element i opplevinga av hardangerlandskapet for svært mange av dei som bur langs og dagleg kviler blikket på denne delen av fjorden, og for alle dei som kvart år kjem som turistar for å sjå Hardanger.

Sjøareala og kommunen sine eigedommar er eit felleseige som dei folkevalde i kommunen er sett til å forvalte på ein berekraftig måte. Kommunen si oppgåve må være å gjennom ein god arealplan sikre sameksistens mellom dei ulike interessene i kystsona. Verdifulle naturområde, naturmangfald, kystlandskap, kulturminne og kulturmiljø skal sikrast saman med høvet til allment friluftsliv og allmenn ferdsel. Samstundes skal planen sikre gode rammevilkår for m.a. havbruksnæringa, landbruk og turisme. I kystsoneplanen for Ytre Hardanger og Sunnhordland, som er tenkt som ei rettleiing for kommunane for å få til nettopp ei berekraftig kystsoneforvaltning, er områda rundt Kvamsøy sette av som landskapsareal. Andre område er sette av som areal for utvikling av akvakultur.

Kvam herad har lagt svært godt til rette for Lingalaks, som i 40 år har fått nytta seg av felleseiga til å byggje opp ei stor og lønsam verksemd. No vil Lingalaks ha nye areal, og det midt i det svært verdifulle landskapet dei sjølv nyttar i si marknadsføring. Ideelt sett kunne ein kanskje ønskt at Lingalaks gjekk i seg sjølv og såg på dette som litt for grådig, men dei vil nytte området ved Kvamsøy til å samle produksjon frå andre lokalitetar. For ei bedrift vil dette sjølvsagt være rasjonelt i høve til behovet for arbeidskraft, og samstundes vil dei kunne få meir ut av konsesjonane sine.

Lingalaks lokkar med lakseturistar til regionen. Det er godt mogleg at Lingalaks kan få 20 000 gjester i nye visningslokale i Hardangerbadet, men at desse i utgangspunktet kjem til Hardanger for å besøkje Lingalaks, er heller tvilsamt. Visningslokale i Hardangerbadet er også eit lite haldbart argument for lokaliseringa ved Kvamsøy. Alle som kjenner til vêrtilhøva rundt Kvamsøy, veit at det er lite realistisk å sjå for seg at 20 000 personar skal kunne fraktast fram og tilbake med RIB gjennom sommarsesongen. For mange vil truleg båtturen ut være eit hinder for å kunne vitje produksjonsanlegget. Lingalaks har i dag andre oppdrettslokalitetar i Kvam som ligg godt skjerma for vêr og vind, og som godt kan nyttast som visningsanlegg med Øystese som utgangspunkt. Ein må også vurdere om dei som bur og ferierer langs denne delen av fjorden, er tente med skytteltrafikk av hurtiggåande båtar gjennom heile sommaren.

Ja, Lingalaks er ein viktig arbeidsplass i Kvam, men det betyr ikkje at heradsstyret automatisk skal knele og gløyme kva framsynte politikarar har tenkt før. Prisen kvemmingane må betale om heradsstyret vel å innfri Lingalaks sitt ønske, er ei visuell ureining av området for alle som ser på sjølve hardangerlandskapet som ein ressurs og verdi, og ei sterkt negativ endring for dei som nyttar områda rundt Kvamsøy som arena for ulike former for friluftsliv.

Eit eventuelt anlegg vil også gje dårlegare rammevilkår for naturbasert turisme, ei vekstnæring som Kvam har spesielle føresetnader for å få til. Naturen er fantastisk, guida turar på fjord og fjell er i vekst, og kan skaffa Kvam mange og berekraftige arbeidsplassar framover. Men ein føresetnad for at ein skal lukkast med naturbasert turisme, er at ein tek vare på naturen og landskapet, som er varemerket til Hardanger. Me må heller byggje opp ei stoltheit rundt kulturen og naturen bak dette varemerket, enn å rive det ned.

Me treng ein arealplan som sikrar dei viktigaste rekreasjonsområda og naturverdiane me har i dag, og som legg til rette for næringar som tek vare på desse. Å regulere 250 mål rett sør for Kvamsøy slik at Lingalaks kan byggje opp eit av dei største oppdrettsanlegga i Hardangerfjorden med inntil 8 merdar med kvar ein diameter på 160 meter, eit anlegg som strekkjer seg langs heile øya, er ikkje framsynt. Kommunen tileigna seg eigedomane på Kvamsøy for å vareta heilt andre verdiar. Å leggje til rette for oppdrett her vil være eit stort steg i retning av å rasere fjorden og landskapet som ein verdi som også etterkommarane våre fortener å oppleve.

Alf Storaas, Sjøtunet på Rykkje,

grunneigar i Havnen på Kvamsøy

og styremedlem i

Fyksesund Landskapspark

Signe Karin Kvamsøy,

grunneigar på Kvamsøy

Are Gram Økland,

grunneigar på Kvamsøy