Bollestad sprer usannheter

Korona-krisa setter norsk matforsyning på en kraftfull prøve de kommende månedene. Dette er alvorlig. Forutsetningen for å kunne ta kloke beslutninger i en slik krevende stund, er at man har et mest mulig korrekt bilde av situasjonen. Derfor er svært skadelig når landbruksminister Olaug Bollestad nå sprer usannheter om norsk sjølforsyning.

I Hordaland Folkeblad 31.03. skriver Bollestad at det er «God matforsyning i krisetid». Hun påstår at «selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier», og at «vi er bortimot fullt ut sjølvforsynte med kjøtt, fisk, egg, mjølk og meieriprodukt».

Det er ikke sant. Realiteten er at uten tilgang til en betydelig import av husdyrfôr og ferdigmat oppstår det raskt en situasjon der norsk jordbruk ikke er i stand til å dekke behovet for matvarer til egen befolkning. Bollestad forteller ikke sannheten når hun unnlater å opplyse om at norsk matforsyning gjennom denne importen avgjøres av forhold som norske politikere i stor grad ikke kan påvirke, og som ikke omfattes av norsk jordbrukspolitikk (politikk for å bruke jord i Norge). Dette betyr svekket sjølforsyning og økt sårbarhet.

Bollestad sitt tall på 50 prosent sjølforsyning inkluderer en million tonn importerte kraftfôrråvarer som årlig inngår i norsk husdyrproduksjon. Landbruksmyndighetenes definisjon av sjølforsyning bygger på et gedigent falsum. Nemlig at husdyr i Norge kan fôres med importert kraftfôr, og etterpå bli «norske» kalorier i sjølforsyningsgraden og slikt sett sikre beredskapen. Falsumet er så innarbeidet at det er presisert på side 72 i regjeringas landbruksmelding: «Sjølforsyningsgraden korrigert for import av fôr bør ikke være et resultatmål for økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser.» Kort fortalt, importert fôr skal beregnes som norske ressurser. Norsk jordbruk, omfanget av bruken av jord i Norge, har altså lite å si for tallmaterialet som ministeren legger til grunn for nasjonal matsikkerhet og beredskap.

Bollestad sin tilsløring av sjølforsyningssituasjonen i norsk jordbruk er ikke en lek med tall. Det har reelle konsekvenser, det er galt og svært farlig. For det første gis det inntrykk av at sjølforsyninga fra norsk jordbruk er vesentlig høyere enn det den reelt sett er. Korrigert for importert kraftfôr er sjølforsyninga i norsk jordbruk på 35–40 prosent. Norge er blant de landene i Europa med lavest sjølforsyning. Matforsyningen i Norge baseres altså på stadig mer utenlandsk planteproduksjon, og stadig mindre norsk planteproduksjon.

For det andre, sammenhengene mellom bruk av jord i Norge (norsk jordbruk), import av fôr og mat og nasjonal sjølforsyning uteblir i jordbrukspolitikken. Importert fôr til dyra gir like bra matberedskap som gras dyrka på egen jord i Norge.

Så hva er sjølforsyning? Hvis vi holder oss til sjølforsyning for jordbruk, så er det enkelt fortalt slik at folk enten kan spise planter, eller kjøtt og drikke mjølk fra husdyr. Siden også husdyra spiser planter, så handler sjølforsyning utelukkende om planteproduksjon. Enten som fôr til dyra eller som mat til folk. Det neste spørsmålet er hvor jorda brukes, hvilket areal og i hvilket land. Det er altså ikke hvor tung grisen er eller hvor raskt den vokser som avgjør sjølforsyninga. Sjølforsyning handler om hva grisen har spist, fra hvilket areal, i hvilket land som fôret til grisen kommer fra. Alt dette vet Bollestad. Allikevel sprer hun usannheter som at Norge «er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter». Det er vi ikke. Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Import av soya og korn er bruk av jord i andre land. Det er ikke sjølforsyning. Desto flere planter som dyrkes og høstes i Norge, og desto mindre importert kraftfôr og mat, desto bedre blir sjølforsyninga.

Fra 1990 til i dag er om lag 1 million dekar kornjord gått ut av produksjon, en reduksjon på over 25 prosent. Nibio anslår at i 2018 var nær 1,5 millioner dekar grasarealer og beitemark klassifisert som ute av drift. Samtidig har importen av kraftfôrråvarer til norsk husdyrproduksjon dobla seg siden 2010, og tredobla seg siden 2000.

Med koronaepidemien som bakteppe trengs fakta. Ministeren som skal sikre norsk matberedskap, må slutte å spre desinformasjon.