Vi står sammen

Over hele Norge planlegger folk en annerledes påske på grunn av koronautbruddet. Mer enn noen gang må vi stå sammen og gi hverandre håp.

Regjeringen har omfattende beredskapsplaner for å håndtere kriser. Samtidig er det vanskelig å se for seg hvordan samfunnet blir hvis et utbrudd gjør at vi må stenge alle skoler, barnehager, kinoer og frisørsalonger.

Nå vet vi hvordan det er å stenge Norge. Vi har kjent på kroppen hvordan det er å måtte holde minst en meters avstand til hverandre. Og vi har erfaring med å forklare barna at vi ikke kan besøke bestemor og bestefar.

Vi er alle mest mulig hjemme. Vi reiser bare når vi må. Til vanlig travle handlegater er nesten folketomme. Hyttene står tomme i påskeferien.

Tiden mellom palmesøndag og påskedag kalles den stille uke. I år blir det den stilleste uken vi noen gang har opplevd. Men det er det god grunn til.

Hvis smitten hadde fortsatt å spre seg i samme tempo som det så ut til før vi innførte smitteverntiltakene, ville det i løpet av påsken vært rundt 2700 koronasyke personer innlagt på norske sykehus. Samtidig ville mange hatt behov for øyeblikkelig hjelp av andre grunner. Det går ikke an å sette akutte hendelser som hjerteinfarkt og trafikkulykker på pause. De skal og må behandles.

Vi kunne ikke risikere at helsevesenet brøt sammen, at folk ikke fikk hjelp og at liv gikk tapt.

Derfor er tiltakene nødvendige.

FORTSATT STOR USIKKERHET

Som alle andre håper jeg vi kan få hverdagen vår tilbake så raskt som mulig. Jeg tror flere av oss vil sette enda mer pris på hverdagene etter dette.

Men for noen blir hverdagen kanskje aldri helt den samme igjen.

Flere familier i Norge er nå i sorg fordi de har mistet en av sine kjære på grunn av korona. Og det er en ekstra påkjenning at vi ikke kan være sammen med hverandre nå.

Noen er nå i akuttfasen av konsekvensene viruset fører med seg. Noen er selv alvorlig syke, eller har familie og venner som er syke. Noen har fått permitteringsvarsel eller sin første utbetaling av dagpenger.

Mange har kjent på angst, redsel og usikkerhet disse ukene. Det forstår jeg godt.

Fra hele verden kommer det bilder. På sykehus i Italia ser vi hva som skjer når altfor mange blir syke på en gang. I New York lages det feltsykehus i Central Park. Over hele verden gir viruset store økonomiske problemer. Det rammer også norske bedrifter og arbeidsplasser.

Det gjøre at mange blir redde. Redde for at noen vi er glad i blir alvorlig syke. Redde for å bli permittert, miste jobben eller bedriften. Mange er allerede uten jobb, og er usikre på økonomien og fremtiden.

Regjeringen har lagt frem en rekke økonomiske tiltak for å møte den svært krevende situasjonen som både enkeltmennesker, store og små bedrifter står i. Vi gjør dette for å bidra her og nå, men også på lengre sikt.

Likevel er det slik at vi alle må leve med uvissheten om hvor lenge dette kommer til å vare.

Selv om mye fremdeles er usikkert, kan de ferskeste tallene for sykehusinnleggelser tyde på at det går rett vei.

Men, det er altfor tidlig å være sikker. Tiltakene vi har nå varer frem til 13. april, og bare tiden vil vise om tiltakene virker godt nok. Hvor raskt vi kan lempe på tiltakene avhenger av hvor godt vi lykkes med å slå ned viruset. Ingen av oss har svaret på det nå.

IMPONERT OVER TÅLMODIGHETEN

Hverdagene våre er snudd på hodet og dagene slik vi kjente dem er borte. Mye av det vi har tatt for gitt kan vi ikke lenger gjøre. Det er strevsomt med strenge tiltak over tid. Jeg forstår at det tar på.

Men, jeg er imponert over tålmodigheten deres.

Jeg vil takke folk i bygd og by over hele landet for at dere samvittighetsfullt holder ut og følger reglene. Det krever mye av hver enkelt. Og det krever mye av oss som samfunn.

Vi står sammen om å klare dette.

ANNERLEDES PÅSKE

Påsken blir annerledes. Mange kan ikke feire påsken på hytten på fjellet eller ved sjøen slik vi alltid har gjort. Det blir ikke lange skiturer med appelsin og kakao i sekken eller forberedelser til sommeren.

I situasjonen vi er i nå kan kanskje dette virke veldig smått. Men ferier med hyggelig samvær, turer og naturopplevelser er noe av det vi gleder oss til lenge, og husker tilbake på når vi er tilbake i hverdagen. Påsken handler om familie, om samhold og tradisjoner. Mange har sine beste stunder på hytten.

Selv om disse ukene har gitt oss mange bekymringer, har de også fått frem mye fint: Vennetjenester, samhold og solidaritet.

Frivillige organisasjoner melder om stor pågang av mennesker som vil hjelpe til. De frivillige har snudd seg raskt om og yter tjenester og lokal beredskap der folk er. Helsepersonell melder seg til tjeneste, lærere finner kreative digitale løsninger, naboer hjelper hverandre med handling og hundelufting.

 Vi ser hverandre, og vi bidrar.
 
Nå går vi inn i den stilleste uken vi noensinne har opplevd.
 Derfor er det viktigere enn noen gang og fortsette å bry oss om hverandre. 

Vi må gi hverandre håp om bedre dager.
 Alle må bidra til at vi får hverdagen tilbake.